Slik ingen skulle tru at nokon kunne bu

Maria Amelia: «Ulovlig norsk»

Selvbiografi

217 sider

Pax

Sigrun Hodne tekst - publisert i Stavanger Aftenblad 18/11

En fortelling om en sterk ung kvinnes forsøk på å skape seg sin egen identitet

Historien til Maria Amelie er allerede godt kjent for de fleste, kortversjonen kan lyde omtrent som dette: Sammen med foreldrene sine flykter Maria Amelie fra Kaukasus via Moskva til Finland. Familien blir nektet oppholdstillatelse i Finland og flykter derfor videre til Norge. I Norge blir familien igjen nektet asyl. I stede for å la seg transportere tilbake til Russland velger de tre å bli illegale innvandrere. Maria Amelie, en ikke-eksisterende ung kvinne, blir student ved NTNU i Trondheim. Ved hjelp av gode venner og svart arbeid klarer hun å gjennomføre fem år med studier uten verken lån eller stipend. Når boken skrives lever den nyutdannede sosialantropologen framdeles i skjul under falsk navn, uten noen form for identitetspapirer og uten mulighet til å ta seg lovlig arbeid i Norge.

Den første delen av boka består av dagboknotater fra Maria Amelies første år i Norge og handler om perioden 2002 – 2004, den siste delen er skrevet i 2009.

«Ulovlig norsk» er ikke et debattinnlegg om hvem som skal få asyl i Norge. Boka er heller ikke primært et angrep på UDI eller UNE, selv om det rettes krass kritikk mot norske asylinstitusjoner. «Ulovlig norsk» er først og fremst en bok om hvordan det er å leve som illegal innvandrer i Norge. Forfatterens inderlige ønske til leseren står skrevet allerede i prologen: Med denne boken vil jeg at ditt liv skal forandres, sier hun, hun håper at alle vi som tar vår norske identitet som en selvfølge skal bli klar over hvor heldige vi er, og hvor utrolig trygt og godt vi har det i forhold til svært mange andre mennesker. For Maria Amelie er ikke den eneste illegale innvandreren her til lands, ferske beregninger anslår at hun deler skjebne med omkring 18 000 andre – bare i Norge.

Jeg er usikker på hvilken kraft en bok som dette har når det gjelder det å forandre menneskers syn på sin egen tilværelse og jeg tviler på om Maria Amelie klarer å forandre sine leseres liv. Men historien hennes er viktig - og den lærer oss mye om det å være mennesker og ikke minst med-mennesker. For noe av det som kommer aller tydeligst fram gjennom «Ulovlig norsk» er hvordan nærhet og vennskap mennesker i mellom bygger ned fordommer. Maria Amelie og familien hennes overlever i Norge, nå på niende året, fordi de har venner som hjulpet dem med arbeid og med steder å bo. Maria Amelie opplevde til og med å få en Fremskrittspartipolitiker til å skrive under på et opprop om at hun burde få bli, han skrev under fordi de møttes personlig. Det er gjennom vennskap vi lærer å forstå og respektere hverandre som noe mer enn del av en anonym gruppe. Gjennom vennskap kan vi gi hverandre trygghet og verdighet.

Men pass, oppholdstillatelse og sosiale rettigheter er det kun den upersonlige Staten som råder over. Maria Amelie og familien hennes lever framdeles som illegale innvandrere i Norge.