Herredømme uten grenser

Assia Djebar: «Stort er fengselet»

Roman

333 sider

Press

Sigrun Hodne tekst - publisert i Stavanger Aftenbladet 21/10

En svært tettvevd tekst om ulike former for undertrykkelse

Å lese fiksjonslitteratur er som å lytte til en fremmed stemme. Stemmen som forteller i «Stort er fengselet» snakker fra et fremmed sted, en fremmed tid og i et fremmed språk. Alt dette fremmede gjør lesingen til tider svært krevende, men Djebar har noe å si oss som hun ikke kan fortelle på en annen måte enn dette. 

Forfatteren Assia Djebar, synonym for Fatima Zohra Imalayen, ble født i Algerie i 1936. Hun vokste opp i en velstående muslimsk familie og studerte både i Marokko og Tunisia før hun i 1955 ble den første kvinnelige studenten fra Algerie som ble uteksaminert ved École Normale Supérieure i Paris (som også har hatt studenter som Sartre, de Beauvoir, Derrida og Foucault). Djebar, som nå er professor i litteratur, pendler i dag mellom Paris og New York, hun skriver bøkene sine på fransk.

«Stort er fengselet» ble første gang publisert på fransk i 1995. Boken er delt i fire deler. Første del handler om en kvinnelig jeg-forteller som forelsker seg i en yngre mann, og som derfor, etter et par omganger med skikkelig juling, går ut av ekteskapet hun lever i. Del to: Utradert på stein har tilsynelatende ingenting med del 1 å gjøre, bokens andre del handler om Nord-Afrikas historie og om europeernes kolonialisering av kontinentet. Djebar forsøker å gjøre den store og kollektive historien personlig gjennom en fortelling om flerfoldige forsøk på å dechiffrere en gammel tunisisk steintavle, en stele. Utradert på stein er bygget opp omkring faktiske historiske hendelser. I bokens tredje del er vi tilbake hos kvinnen i del 1. Men nå er det først og fremst hennes formødre det fortelles om. I siste del av boka er vi tilbake i nåtiden, det vil si 1990-tallets post-imperialistiske og fundamentalistiske Algerie.

«Stort er fengselet» handler om en dobbel kolonialisering. I tradisjonell forstand betyr kolonialisme en utvidelse av et lands suverenitet over territorier utenfor landets grenser. Et eksempel på kolonialisme er Frankrikes opptreden i Algerie, et forhold som danner bakteppe i Djebars bok. Men «Stort er fengselet» tematiserer også en annen og minst like alvorlig form for kolonialisme: menns kolonialisering av kvinner, altså menns imperialistiske herredømme over kvinners kropper og menns omfattende regulering av kvinners sosiale liv.

Den sentrale kvinnelige karakteren i «Stort er fengselet» må emigrere fra sitt eget land og folk for å få frihet og trygghet, men: Kan man føle seg fri når man har blitt tvunget til å forlate alt? Er et liv i eksil en nødvendig og akseptabel pris å betale for å få være et helt menneske? Er det mulig å utrykke sine egne tanker og følelser når man ikke lenger kan bruke sitt eget morsmål? Dette er bare noen av spørsmålene som Assia Djebars bok stiller. Det er en springende, krevende og på mange måter utilgjengelig tekst, det er en bok full av viktige spørsmål og fremmede tanker.