Det var en gang …

Liselotte Haugsnes: «Livet etter skuddene – Historien om da pappa drepte mamma»

Selvbiografi/dokumentar

239 sider

Schibsted forlag

Sigrun Hodne tekst - publiserti Stavanger Aftenblad 23/12-2010

En absolutt uforståelig familietragedie

Det var en gang en familie, en familie som alle andre; mor, far og fire barn. Som familier flest var de travelt opptatt med jobb, skole og fritidsaktiviteter. De syntes ikke å stikke seg ut på noen som helst måte. Men så en dag går far hen og dreper mor og deretter seg selv. Plutselig er ingenting normalt lenger.

Liselotte Haugsnes var 22 år da tragedien inntraff, nå, seks år seinere, forteller hun om livet i familien før og etter drapene. Et av bokas mest sentrale spørsmål lyder som dette: Hvordan kan man tillate seg å hate sin mors morder, når morderen er ens egen far?

Liselotte skriver fram et fint og respektfullt bilde av sin far. Farens undergang kom ikke uventet på dem som sto ham aller nærmest, den en gang så velfungerende legen hadde sakte men sikkert gravd sin egen grav ved hjelp piller og alkohol. Men han framstår ikke som et monster, og at han skulle ta med seg sin kone i malstrømmen kom som et sjokk på alle. 

Liselotte føler skyld for det som har skjedd i familien hennes. Skyld fordi hun ikke klarte å få sin egen far til behandling, skyld for at hun ikke stilte mer opp da han hadde det som verst. Det er en helt naturlig følelse – den er samtidig fullstendig urimelig. Et barn verken kan eller skal ta ansvar for sin egen far.

I partier av boka er det som om forfatteren bærer en rustning. Hun fortrenger sine egne følelser og konsentrerer seg i stedet om å gi omsorg til andre. Å våge å ta i mot hjelp er en av hennes største utfordringer etterpå.

Vi har et eget begrep for det Liselotte Haugsnes har opplevd, vi kaller det en familietragedie. Tragedie fordi ulykken ikke bare inneholder tap og ufattelige mengder sorg, men også hat til en man står svært nær. Tragedie fordi ulykken også omfatter svik.

Det er vanskelig å fatte hva Liselotte og søsknene har vært gjennom, ikke minst på det følelsesmessige planet, men det er viktig å lytte. For tragedier som dette har skjedd før, og de kommer til å hende igjen, og da med nye offer, pårørende og venner.