Eksemplarisk

Thea Selliaas Thorsen: «Kom ikke uten begjær»

Essays

208 sider

Gyldendal

publisert i SA 24/2/2011

Antikke tekster omgjort til aktuell samtidslitteratur

Det er ikke mange ukene siden jeg avsluttet en anmeldelse i denne avisa med følgende utsagn: «Vi har alt for få dyktige essayister i Norge», Thea Selliaas Thorsens nye bok kommer derfor som bestilt – hun slår fullstendig beina under min påstand, for her er en kvinne som virkelig kan skrive essays, og det på en til tider forbilledlig måte!

Noen lesere kjenner allerede filologen Thorsen (f. 1974) gjennom hennes spalte om klassisk litteratur i Morgenbladet. «Kom ikke uten begjær» er satt sammen med utgangspunkt i disse tekstene.

Essaysjangeren, som er den viktigste kunstneriske prosasjanger utenom fiksjonsprosaen, strekker sine røtter helt tilbake til antikken, benevnelsen essay er imidlertid av litt nyere dato, den ble oppfunnet av Michel de Montaigne i 1580. Thorsen skriver det man gjerne kan kalle personlige essays, det vil si essays preget av subjektivitet, intimitet, humor og ironi. Hun har en muntlig stil og henvender seg direkte og inkluderende til leseren. 

Thorsen har ennå ikke fylt førti men hennes faglige kompetanse skulle tilsi at hun var dobbelt så gammel – minst. Området hennes er klassisk filologi; gresk og latin, men det spesielle med Thorsen, det som skiller henne fra akademikere flest, er at hun kan formidle langt ut over sitt eget fagmiljø. Hun evner å gjøre antikken aktuell og interessant for alle og enhver. Hun gjør diktere som Sapfo, Ovid og Vergil til våre samtidige.

Men «Kom ikke uten begjær» inneholder også essays om nyere forfatterskap, hun skriver om Hölderlin, Ibsen, Strindberg og Jølsen, om Darwin, og kommer helt opp i samtiden med tekster om Stig Sæterbakken og Mona Høvring.

Thorsen er opptatt av kvinnelige forfattere, men hun er ingen tradisjonell feminist, og hun går heller ikke av veien for å trekke fram intelligente menn som hun mener at historien har underkjent. I et essay om Clements fra Alexandria kommer følgende livsvisdom til uttrykk: det finnes ikke intelligente mannssjåvinister, men det har alltids funnets intelligente menn … og det er jo betryggende å vite - . Et av samlingens fineste essays handler om August Strindberg, som til tross for sitt stempel som misogynist (kvinnehater) roses av Thorsen for sin iherdige utforsking av de kjønnsrollene vi også i dag strever med å forholde oss til.

Hos Thorsen blandes den store litteraturen med småbarnsliv, oppvask og amming, og med fortellerens egne erotiske erfaringer. Som essayist kan hun tillate seg sprang som dette, om de fungerer – og det er det ingen tvil om at de gjør i denne boka! «Kom ikke uten begjær» har så absolutt mildnet min bekymring for essayets framtid.