Utrolig svakt

Bernhard Schlink: «Hjemkomsten»

Roman
oversatt av Sverre Dahl

338 sider

Gyldendal

publisert i SA 24/2/2011

En usedvanlig dårlig roman

Vi befinner oss på begynnelsen av 1950-tallet. En liten gutt ved navn Peter sitter om bord i tog på vei fra Tyskland til Sveits, han er på vei til besteforeldrene sine. Han skal tilbringe sommeren sammen med dem. Han tilbringer hver sommer sammen med de to gamle i huset deres ved innsjøen, resten av året bor han sammen med sin mor i en liten by et sted i Tyskland. De første kapitlene av Bernhard Schlinks roman «Hjemkomsten» er slett ikke verst, men det går ikke lenge før forfatteren mister fullstendig grepet om fortellingen sin, og det på en måte som gjør det vanskelig for meg som anmelder å si noe om hva boka faktisk handler om.

Men på et eller annet vis synes tematikken å ha med fedre og sønner å gjøre, om fedre som forsvinner, eller som velger å forlate barna sine.

Mesteparten av Schlinks roman handler om Peter som voksen.  Gjennom en rekke bifigurer, episoder og hendelser som ikke synes å ha noe med hverandre å gjøre, forsøker forfatteren å gi liv og troverdighet til hovedpersonen sin. I tillegg til alt det Schlink selv klarer å dikte opp benytter han seg, kanskje fordi han vet at hans egen fortelling ikke er sterk nok, også av andre forfatteres tekster. Her er lange utdrag fra en kioskroman om en mann som vender hjem fra krigen, og her er også lange sitater fra Homers «Odysseen» – litteraturhistoriens ultimate hjemkomstfortelling. Det er bare det at i stede for å styrke Schlinks egen historie, forstyrrer alle de andre tekstene hans egne poenger, og til slutt aner jeg virkelig ikke hva Schlink forsøker å si meg med denne romanen.

Den tyske juristen Bernhard Schlink slo gjennom som forfatter med romanen «Høytleseren» i 1995, en bok som ble filmatisert og gikk på kino under tittelen «The Reader» i 2008. Det var en fin og sterk fortelling. Hans nye roman er knapt nok verdt papiret den er skrevet på.