Caliginous

UTSTILLING

Tou scene, ølhallene: Laila Evensen

Til 20. februar

publisert i SA 17/2/2011

Listig lek med lys og mørke

Fire iskalde haller, to av dem så mørke at du knapt ser hånd for deg, de to andre badet i hvitt lys. Rå kulde over alt. Slik er rammen omkring Laila Evensens utstilling Caliginous i ølhallene på Tou Scene. Ordet caliginous kommer fra latin og betyr mørke, men kan også brukes i forbindelse med begrepet atmosfære, og vi har da å gjøre med en dyster og trykkende stemning.

I den første hallen har Laila Evensen montert tett i tett med bitte små hvite plastfigurer på veggen. De ser ut som mennesker, slike som blir brukt i miniatyrbyggesett. Figurene er kun et par cm høye, med beina plantet i veggen strekker de seg ut rommet. I neste hall viser hun en video. Billedflaten er liten, liksom trengt inn i et hjørne. Igjen ser vi menneskelige figurer, først en, så en til og til slutt en hel gruppe, deretter spilles det hele tilbake - en for en fjernes figurene fra gruppen igjen. I det tredje rommet er noen små lysbildeframvisere montert i ring. Rommet omkring dem er kullsvart og kaldt. I det siste rommet, som er hvitt og lyst som det første, har Evensen montert en bord av gjennomsiktige plastbrikker langs alle veggene. Inni hver syvende brikke er det et bilde av en kvinne, alle de andre er tomme for innhold.

I alle de fire ølhallene finnes det altså bitte små figurer som skal representere mennesker. Flere steder er de satt sammen i grupper, likevel, til tross for at de er mange, blir de stående som ensomme skikkelser, som en tydelig demonstrasjon på at en mengde ikke i seg selv skaper et sosialt fellesskap.

Evensen leker med emosjonelle atmosfærer i utstillingen sin. Men utstillingen hennes handler også mye om arkitektur, om å sette preg på rommet - om scenografi. Det er ingen tvil om at rammen om utstillingen hennes er dyster og tung, ingen har til dags dato klart å få ølhallene til å framstå som lyse og lette gallerier. Det gjør heller ikke Evensen. Men hun har utnyttet hallenes arkitektur på en utmerket måte. Det er som om den dystre rammen understreker arbeidenes letthet. Men muntert blir det aldri.

Evensens utstilling leker med lys og mørke, den fremhever det mørke i det lyse. «Caliginous» er en utstilling som på en utmerket måte motiverer sitt publikum til ettertanke.