med blikk for virkeligheten

Berni Searle
Hå gamle prestegard/On the Edge – Stavanger2008
Transit Art Space
Til medio november

Publisert i Stavanger Aftenblad 21. oktober 2008

Nok en gang har Hå gamle prestegard bidratt på en vesentlig måte til Stavanger2008s kunstprogram

I serien «On the Edge» har Hå gamle prestegard fått flere utmerkede kunstnere til å lage kunst til utvalgte fyr: israelske Dafna Kaffeman på Utsira, en gruppe nordiske kunstnere på Tungenes, britiske Michael Petry på Eigerøy, og nå – sørafrikanske Berni Searle på Obrestad.

Berni Searle har stilt ut i en rekke gallerier i USA og Europa, og kunsten hennes vises på de internasjonale biennalene i Venezia og Havanna, og nå vises den altså også her hos oss, som en del av «On the Edge». Denne gangen har Hå gamle prestegard arbeidet tett sammen med Transit Art Space i Stavanger, som var det første norske galleriet til å opprette kontakt med Searle. Resultatet er at vi kan se Searles arbeider på begge disse visningsstedene, og dermed få en grundig innføring i hennes kunstnerskap. De eldste arbeidene som vises er fra 2003, de nyeste er spesiallaget for dette prosjektet.

Sett gjennom arbeidene i disse to utstillingene ser vi en tydelig rød tråd i Searles produksjon, en identitet, eller en sterk signatur kan vi kanskje si. En enhet knyttet både til tematikk og form, innhold og utrykk. Hun viser i utstillingene både videoer og foto. Hav, vann og sjø spiller en viktig rolle i de fleste arbeidene, fargen rød går igjen som et sterkt symbolelement, i et par av arbeidene bruker hun papir og papirklipp på en interessant måte. Hun er ofte selv tilstede som figur i arbeidene sine, men hennes rolle er da først og fremst å være forteller eller formidler, hun framstår som et aktivt handlende subjekt, aldri som et passivt objekt for betrakterens blikk. Fotografiene bærer ofte et dystert og melankolsk innhold, et innhold som i filmene forsterkes og fokuseres gjennom lyder, musikk og sang.

Hovedverket i utstillingen «Day for Night» (2008) er laget på Kvassheim fyr spesielt for denne utstillingen. Searle har filmet fra fyrtårnet, hun ser verden fra lykten i fyret, kameraet roterer som fyrlykten. Vi ser utover landskapet i det solen går ned og alt blir mørkt. Filmen vises på fire vegger i et nokså lite rom, publikum sitter på puter på gulvet og oppslukes av filmen som dekker alle veggene i rommet, vi blir sittende midt inne i filmens verden. Musikken er sterk og sår, som tåkeluren varsler den farer. En flamme dukker plutselig opp i den mørke natten, den vokser seg stor og voldsom, den setter verden i brann. Havet og fiskebåtene erstattes av oljeraffineriet. Mens Searl tidligere ofte har fokusert på sin egen virkelighet som farget kvinne i Sør-Afrika, ser vi at hun i dette bestillingsverket har tatt et langt skritt inn i vår verden, det er oss og våre liv «Day for Night» henvender seg til: har vi kontroll? Klarer vi virkelig å forvalte naturens ressurser på en forsvarlig måte? Hun er ikke moraliserende, men hun bringer uten tvil politiske og etiske spørsmål til torgs.

Vi ser det samme, men på en helt annen måte, i videoinstallasjonen «Home and Away» (2003) som vises på Transit. Her ser vi kunstneren selv drivende i havet, i Gibraltarstredet midt mellom Marokko og Spania. Hun ligger på ryggen med armene ut fra kroppen, hun har på seg et dobbelt skjørt; rødt og hvitt. Stoffet folder seg i vannet, jeg kommer til å tenke på renessansens Mariabilder. Det har med den veldige stoffligheten og den symbolske fargebruken å gjøre. Intens rødt for kjærlighet, eller blod – liv og død, hvitt for uskyld. I bakgrunnen hører vi hviskende ord: I love, you love, they love – I fear, you fear, they … . Det er umulig ikke å tolke «Home and Away» som en kommentar til migrasjon, grenser og menneskeverd, til etnisitet, kjønn og identitet.
Det er viktig å understreke at det politiske, sosiale og etiske momentet i kunstnerskapet på ingen som helst måte svekker arbeidenes estetiske kvaliteter, snarere tvert i mot. Berni Searls kunst angår oss, vil oss noe, får oss til å tenke – og se. Det handler om å åpne øynene for en form for sansemessig erkjennelse.