Kommentar publisert i SA 19. mars 2011
Tenk deg at du en dag får lyst til å se en interessant utstilling, i god tro legger du turen til Stavanger kunstforening.
Se først for deg dette: En elegant sal, klassisk med høy himling og overlys, hvite vegger, mørkt gulv. I salen vises to kunstverk, teknikken er tresnitt på tekstil, motivene er figurative og ekspressive, de kan minne litt om pop-art eller tegneserier, og faktisk synes de også å ha en del til felles med den amerikanske tatovøren Ed Hardys tekstildesign. Vi står med andre ord overfor en gammel teknikk, tresnittet, brukt på en ganske ny måte. Arbeidene, som er laget av den svenske kunstneren Fredrik Lindqvist, er av det slaget som kan tilby publikum helt nye og ennå ukjente sanseopplevelser.
Se deretter for deg dette: Tepper og ryer i alle farger og fasonger; rektangler, sirkler og kvadrater, sammenrullet i en tønne, slengt på gulvet og hengt opp på veggene - som om de var kunst, men det er de altså ikke! For disse teppene, som er produsert av Ledaal Teppeveveri, har verken kunstneriske eller designmessige kvaliteter som gjør dem interessante i et kunstgalleri. Det har heller ikke Ekornes-sofaen i sort skinn, som noen på forunderlig vis har klart å glemme igjen i utstillingsrommet.
Hvordan Stavanger kunstforening har kommet på den vanvittige tanken at de kan mikse ryene inn mellom Lindqvists kunst, er for meg totalt uforståelig. Resultatet er katastrofalt! De heslige teppene ødelegger ikke bare for seg selv, de ødelegger også publikums mulighet til å oppleve noe interessant i Lindqvists arbeider.
Denne utstillingen er så hårreisende dårlig kuratert og montert at jeg som kritiker har vansker med å finne ord for å beskrive elendigheten.
Dårlig monterte og presenterte utstillinger har blitt regelen heller enn unntaket i Stavanger kunstforening, denne siste utstillingen viser i tillegg at det heller ikke finnes den nødvendige kunstfaglige kompetansen på huset til å skille mellom kunst og ikke-kunst. Dermed har institusjonen, i følge sine egne vedtekter, ikke lenger livets rett. For i vedtektene står følgende:
§ 1. FORMÅL: Stavanger Kunstforenings formål er å fremme og formidle interessen for kunst og kultur
For å kunne fremme og formidle interessen for kunst må man vite hva kunst er, man må altså kunne skille kunst fra ikke-kunst. Når man driver en kunstforening bør man også, optimalt sett, kunne skille mellom god og dårlig kunst, slik at man kan sette sammen et utstillingsprogram som er så godt at det fremmer publikums interesse for kunst. Denne kunnskapen synes imidlertid ikke på noen måte å være en del av kunstforeningens portefølje på det nåværende tidspunkt.
På bakgrunn av disse forhold mener jeg at det er på høy tid å stenge dørene i Stavanger kunstforening, og å holde dem låst inntil man har fått en helt ny og kompetent kunstfaglig ledelse på plass.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar