Alltid ensom

Michael Nyqvist: «Når barnet har lagt seg»

Selvbiografi

Oversatt av Astrid Nordang

192 sider

Cappelen Damm

publisert i SA 23/2/2010

Et selvbiografisk manus

Jeg er moren din, men ikke den ekte moren din (25) får Michael Nyqvist vite en varm sommerdag da hen er fem eller seks. De to, som han kaller far og mor, hentet ham på et barnehjem i Stockholm da han var bitteliten. Om sine biologiske foreldre får han ikke vite annet enn at moren er svensk og at faren er italiensk.

Michael Nyqvist er en av Sveriges fremste skuespillere, i Norge antagelig best kjent for sin rolle som Mikael Blomkvist i Stieg Larssons trilogi om Lisbeth Salander. «Når barnet har lagt seg» er Michael Nyqvists egen selvbiografi. Fortellingens drivkraft er den voksne Michaels jakt på sin biologiske far.

Som tekst har boka en interessant og uvanlig komposisjon, den har mer til felles med film og dramatikk enn med tradisjonell fortellende litteratur. Boka er konstruert omkring ulike scener, eller tablåer, som fortelleren går inn og ut av. Han utdyper i liten grad sine karakterer, her er få indre monologer som gir figurene dybde, han viser oss hva som skjer, og deretter blir det opp til oss å fortolke og analysere. De få gangene Nyqvist tvinges til å reflektere i lenger tid over seg selv blir han rastløs og aggressiv, og vi aner at han bærer på en stor skyldfølelse, uten at han noen gang avdekker noe han burde føle skyld for. Men kanskje er det så enkelt som at han føler skam for sin egen interesse for seg selv: Min historie er verken mer betydningsfull eller mer spennende enn noen annens… Jeg er bare en i rekken. (134)

Det komposisjonsmessige grepet får meg til å tenke at Nyqvist også plasserer seg selv i salen, sammen med oss som leser boka. At han rett og slett forsøker å forstå sitt eget liv gjennom å se det hele litt på avstand. Det er som om boka er et forsøk fra forfatterens side på å innta hovedrollen i sitt eget liv, og da må slutte med å se på seg selv som en i rekken, for for seg selv må man alltid også være unik og enestående.

Jakten på far kan tolkes som et forsøk på å fullstendiggjøre seg selv som menneske og karakter. Gjennom fortellingen framstiller Nyqvist seg selv som en som står utenfor fellesskapet, og kanskje tror han også at den eksistensielle ensomheten - og skamfølelsen som er knyttet til denne, vil forsvinne hvis han en gang blir innlemmet i sin egen biologiske familie og dermed helt i ett med seg selv. Sluttscenen mer enn antyder at så ikke vil skje.

Historien i boka er enkel og engasjerende, men språket knirker litt i sammenføyningene, det skyldes antageligvis både forfatteren og oversetteren. Det er utvilsomt den sceneaktige komposisjonen som er bokas sterkeste kort.