16. desember 2008

tresløyd for viderekomne

UTSTILLING
Yngve Zakarias, diverse arbeider
Hå gamle prestegard til 25. januar
Stavanger Kunstforening til 21. desember




Det må være et eller annet på gang mellom Rogaland og den trønderske kunstneren Yngve Zakarias. Zakarias har bodd og arbeidet i Berlin i en rekke år, men likevel er det Rogaland han velger – eller velges av – når han skal vise en oppsummerende utstilling av arbeidene sine.

Fint det, for det er et tankevekkende kunstnerskap vi har med å gjøre. Lett å avvise i all sin enkelhet, men bemerkelsesverdig interessant hvis vi tar oss tid til å følge Zakarias’ utforsking av treets muligheter i tresnitt, malerier og videoarbeider.

Sist Zakarias var i Stavanger viste han først og fremst malerier, denne gangen ligger vekten på tresnitt, film og foto, produsert fra slutten av -80 tallet og fram til i dag. Det vil si tresnitt er vel ikke den helt riktige betegnelsen her, for det er først og fremst treets overflate Zakarias er ute etter å fange i trykkene sine. Noen ganger maler han treet i kraftige farger, andre ganger velger han å arbeide i sort/hvitt. På Hå ser vi eksempler på begge deler. Serien «Berliner Holz», som Zakarias også kaller «Urban drivved», er trykket i farger, mens den vakre serien «Island» er holdt i sort og hvitt. I videoverkene går han mer i dybden, men også her ligger utgangspunktet i treets overflate, en overflate som blåses opp og gjøres tredimensjonell ved hjelp av intrikat datamodellering. Han lar treets årringer bli til koter på et kart. Det kan høres avansert ut, og er det sikkert også – rent teknisk sett, men som visuelt uttrykk er det hele ganske enkelt. Med utgangspunkt i røffe finerplaters kvister og årringer bygger han opp topografiske steder med bakker og berg. Zakarias’ videoanimasjoner gir oss en følelse av å fly gjennom et stort øde og ennå uberørt landskap. Zakarias er ikke en kunstner som gir ved dørene. Jeg tror at mange av oss må ofre en del i form av tid og konsentrasjon for å ha utbytte av den verdenen han viser oss. Kunsten hans kan kanskje aller best sammenlignes med et japansk Haiku dikt – en plutselig åpenbaring av enkel hverdagslighet som krever en nesten meditativ innstilling hos betrakteren for å fungere. Zakarias’ arbeider vises både på Hå gamle prestegard og i Stavanger Kunstforening. Helt optimalt burde hele utstillingen ha blitt vist på ett og samme sted fordi det innbyrdes forholdet arbeidene i mellom, bevegelsen fra det helt enkle til det svært komplekse, egentlig er vel så interessant som enkeltverkene hver for seg.
publisert i SA tirsdag 16. desember 2008

Ingen kommentarer: