Åshild Ulstrup: «Kjærlighet uten alder»
publisert i SA 17. november 2009
En vakker og sår bok om kjærlighet
Mange av oss kjenner Åshild Ulstrup som radiojournalist, selv husker jeg henne best fra «Sånn er livet»-programmene – den fine radiostemmen hennes er i høyeste grad også tilstede i boka «Kjærlighet uten alder».
«Kjærlighet uten alder» består av to typer tekster: Intervjuer med eldre mennesker som opplever ny kjærlighet i godt voksen alder, og dagboknotater fra det året forfatteren selv ble enke. Samtalene med andre utgjør mesteparten av boka, dette er tekster som handler om kjærlighet og lykke, i Ulstrups egen fortelling dominerer sorgen og savnet.
Ulstrup må ha en egen evne til komme i kontakt med folk, og hun får seg fortalt de mest intime betroelser; det handler om erotikk og seksualitet, om forbudt kjærlighet, om homoseksualitet og om kropper som blomstrer og fallerer. Det handler om kjærlighet mellom eldre mennesker, et tema som ikke akkurat er vanlig førstesidestoff i vår ungdomsfokuserte mediavirkelighet.
Boka er svært interessant tematisk, men ikke optimalt løst når det kommer til form og språk, blant annet er det uklart hvorfor Ulstrup noen steder benytter bokmål og andre steder nynorsk. Forfatteren kunne i større grad ha utnyttet forskjellene mellom de to diskursene hun har satt i gang, dagboknotater og intervjuer, hun kunna ha forsterket den språklige forskjellen mellom monologene og dialogene, og slik skapt en mer variert tekst. Hennes egen vei gjennom sorgen og savnet er minst like tankevekkende som intervjuene med mennesker som har funnet ny kjærlighet, kanskje burde dagbokstoffet fått en mer sentral plass i boka.
Mine innvendinger til tross, Ulstrup har skrevet en svært lesverdig bok om kjærlighet mellom eldre mennesker, den er vakker, var og full av ny innsikt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar