14. februar 2007

preliminary notes from fs-one, bergen



Quick "notes" from Jonas Ekebergs lecture: The discourse and practice of Photography’s Expanded Field(s)

Jørgen Lund: From photography as art to art as photography

Mikkel McAlinden: Who do we make art for?
I must say I absolutely enjoyed the FS-ONE seminar in Bergen, but there were two severe problems:
1. Poor projection conditions in the conference room – much too much light - undermined the talks that were built around images. (
See also Jeremy Welsh)
2. Some of the speakers were really difficult to understand due to language, a written version of the talks would help a lot!

8. februar 2007

naturlig nok

Marcus Coates "Finfolk"


Tou Vindu: Nature Untouched, en gruppeutstilling av videoarbeider
27 januar-18 februar


Nature Untouched mangler regi, det går hardt utover publikum

Nature Revisited er en serie på tre utstillinger samt en del foredrag som har funnet sted i det nyetablerte galleriet Tou Vindu på Tou Scene. I høst viste galleriet oss to svært gode utstillinger, først briten David Buckley og deretter danske Atla. Den siste utstillingen i serien er kalt Nature Untouched, og består av 10 videoarbeider av forskjellige kunstnere, utstillingen vises på en rekke tv-skjermer og direkte på veggen i det lille galleriet.

Det finnes noen riktig fine arbeider her, men utstillingen er alt for omfattende. Det tar totalt 1½ time å se seg gjennom alle arbeidene, hvis man ser dem i ett strekk, uten pause… Og dette er arbeider som alle, med unntak av Damien Borowicks ”Parallel” krever at man følger med fra a til å for å ha utbytte av dem, de er narrative – de har en historie å fortelle. Nettopp denne kvaliteten, det narrative, gjør at utstillingens arbeider i stor grad kan forstås som kortfilmer. Dette er i for seg ikke problematisk, men det gir kuratorene en ekstra regiutfordring, en utfordring de i denne omgang dessverre ikke har mestret. En utstilling som dette krever en strengere komposisjon og en mer aktiv formidling, det handler i stor grad om å fjerne verk, ikke nødvendigvis fordi de er dårlige, men for å gi publikum tid og rom til å oppleve kunsten.

Sidsel Christensen, som denne gang har hatt hjelp av Yonatan Vinitsky, har hatt hovedansvar for utstillingsserien. Gjennom Nature Revisited har hun satt seg fore å undersøke hvordan unge samtidskunstnere forholder seg til naturen, hvordan de bruker og forstår begrepet natur - både konkret og i en mer overført betydning - i sine egne kunstverk. Hun mener selv at det har funnet sted en dreining tilbake til naturen i den senere tid, og har forsøkt å vise oss denne endringen gjennom utstillingsrekken Natur Revisited.

I Nature Untouched er det romantiske og naive, som kuratoren mener å se tendenser til i samtidskunsten, tydelig til stede i arbeidene til Sternberg og Shavit. Kanskje også i Marcus Coates prosjekt ”Finfolk”, en video om en sel som tar skikkelse som menneske for til slutt å bli sel igjen. Coates spiller på gamle sagn om mytologiske vesener som lever i havet, og som innimellom ikler seg menneskeskikkelser. Filmen fungerer også uten inngående kjennskap til Orknøyenes sagnverden, den er morsom, vittig - og vakker.

Anne Klovnings ”Nobody will Observe” er et godt verk, men handler mer om betrakterens blikk og om forholdet mellom subjekt og objekt, enn om naturen. Ferrando Girauts og Dan Walwins framvisning av iscenesettelser er typiske postmoderne prosjekter. Tyrkiske Mehmet Bahadirs ”Zilzal” er laget til minne om de 15 000 som omkom i jordskjelvet som rammet Tyrkia i august i 1999. Verket er sterkt, men lar seg vanskelig plassere inn i rammen av en romantisk og naiv vending tilbake til naturen. Faktisk truer denne rammen filmens dokumentariske fundament. Borowiks ”Parallel” er utstillingens eneste ikke narrative videoanimasjon, det er et lite verk som lar det visuelle og det auditive spille sammen på en utsøkt måte.

Vurdert som helhet har serien Nature Revisited, til tross for en svakere avslutning, vært et svært interessant og viktig prosjekt. Unge kunstnere fra mange deler av verden har vist oss gode kunstverk og i tillegg gitt oss en rekke estetiske og kunstteoretiske utfordringer. Har det funnet sted en dreining mot naturen i vår tids samtidskunst? Er ironi og maskespill erstattet av alvor og oppriktighet? Jeg tror vi må se mer for å kunne konkludere.

4. februar 2007

Marthe Aune Eriksen, detalj fra utstilling på Hå gamle prestegård

1. februar 2007

bergen in february


Runa Islam Time Lines
Shot in 35 mm, with a running time of 17 minutes, Time Lines is shot in Barcelona and co-produced by the CASM.

I’m going to the photography seminar "Surrendering to the image"in Bergen next week. It came really convenient since I needed a good reason to go to Bergen to see Runa Islam in Bergen Kunsthall. Now I can do both and – and hopefully these events will justify my use of time and money…