h a p p e n s t a n c e

Flyttemelding

2011-07-21T19:14:00.003+02:00

jeg har gått over til wordpress,
nå finner du meg: her

...

Nye kritikker i Billedkunst

2011-06-21T22:23:00.001+02:00

Festspillutstillingen 2011, Hanne Borchgrevink
Sommerutstilling, Obrestad fyr

I lysets vold

2011-05-06T12:37:00.001+02:00

UTSTILLING

Hå gamle prestegard, Nick Fox

Til 011. mai

Uforutsette omstendigheter gjør Nick Fox’s kunst en bjørnetjeneste

publisert i SA 5. mai

Nick Fox er en allsidig kunstner, i utstillingen på Hå gamle prestegard har han valgt å vise tegninger, malerier, glassarbeider, installasjoner og et videoverk.

Når det gjelder tegning har Nick Fox utviklet en særegen teknikk: Først lager han en pennetegning som han legger på en glassplate, så dekker han tegningen med et lag akrylmaling som han lar tørke til den blir som en tynn hud, når malingen er tørr skjærer han det opprinnelige motivet ut av malingshuden. Til slutt fjerner han det ferdige motivet forsiktig fra glassplaten han startet med. De bearbeidede tegningene er runde eller blomsterformede. Det endelige resultatet kan minne om et elegant papirklipp eller gamle kniplinger. Selv kaller Fox disse arbeidene for fantasiblomster. Det fine håndverket er en viktig del av det ferdige kunstverket.

Nick Fox’s fantasiblomster er en omfortolkning og videreutvikling av en historisk form for blomstersymbolikk som var særlig populær i viktoriatidens England. Ved bruk av blomster kunne man uttrykke følelser og begjær som det ikke fantes sømmelige eller kulturelt aksepterte ord og uttrykk for i datidens samfunn. Fox’s bruk av botanikken har mer med kultur enn med natur å gjøre. Han antropomorfiserer naturen – gir den menneskelige kvaliteter som tanker, følelser, vilje og begjær. Fox dyrker det tabuiserte, og hans blomsterfantasier har hemmelige historier å fortelle.

Mens fantasiblomsten er vare og elegante er Fox’s malerier på sirkelrunde plater tunge og dystre. En ugjennomtrengelig brun overflate forsøker så godt den kan å holde sitt innholdt skjult for betrakterens blikk, det er som å stirrer ned i et overgrodd skogstjern. Klar du likevel, til tross for de visuelle hindringene, å trenge inn under overflaten, vil du også i disse arbeidene oppdage narrative scener.

I tillegg til den viktorianske blomstersymbolikken kan en observant betrakter også finne spor etter 1800-tallets prerafaelitter, neoklassisisme, Art Nouveau og pornografi i Fox’s billedflater. Fox kan sin kunsthistorie og han bruker den aktivt, ikke parodierende, slik postmodernistene gjorde, men på en nysgjerrig og nostalgisk måte.

Dessverre gjør det vakre og lyse utstillingsrommet Fox en bjørnetjeneste. Kontrastene mellom mørke malerier og hvite vegger og gjenskinnet i alle glassflatene gjør det svært vanskelig å få tak i arbeidenes innhold, og som nevnt er dette kunst som er interessant fordi den kommuniserer, fordi den forsøker å si oss noe. Fox’s arbeider skal ideelt sett vippe mellom avdekking og tildekking, på samme måte som blomstene formidler mening uten å si noe, i dette lyse utstillingsrommet mister kunsten balansen, innholdet forsvinner fullstendig i alt lyset som flommer inn gjennom vinduene, formene blir stående tilbake som rene dekorasjoner. Vakre, men tause - lukket for tolkning og analyse.

Fra bunnen av en dyp brønn

2011-05-05T12:04:00.006+02:00

Kristian Lundberg: «Yarden»

Roman

Oversatt fra svensk av Trude Marstein

Flamme forlag

publisert i SA 5.mai 2011

Det private er politisk!

Kristian Lundberg er en mann som forsøker å overleve, han befinner seg helt på bunn, både sosialt og psykologisk. Svenske Kristian Lundberg (f. 1966) spiller selv hovedrollen i sin egen roman, den sterkt selvbiografiske «Yarden». Han har gjort klassereisen tur/retur. I det Lundberg, som en gang var poet og skribent, begynner å skrive på fortellingen sin, arbeider han som tilkallingshjelp for et vikarbyrå. Det siste året har denne jobben betydd det samme som å måtte jobbe lange skift i en av Malmös mange havner. Som tilkallingshjelp erstatter han tidligere fast ansatte lagerarbeidere. For bedriftene er de innleide vikarene et funn; de tar seg mindre betalt og kan sparkes på timen. Tariffer og arbeidstakerorganisasjoner er ikke-eksisterende størrelser i dette universet, og vår mann Lundberg har funnet ut at det finnes et sjikt av arbeidere under arbeiderklassen.

Men «Yarden» er som nevnt også en fortelling fra et psykologisk nullpunkt, fra dypet av en mørk og kvelende depresjon. Sammen med sine fire søsken vokste Kristian Lundberg opp med en schizofren mor og en fraværende far.

Sykdommen til moren min pulserte fram og tilbake; sank og steg. Vi visste aldri hvordan dagen ville komme til å bli; hva som ville hende eller hvordan det ville skje. Det er som nå: kaos og skrekk, ingenting annet.

Faren forlot familien, valgt seg et nytt liv, han ser en annen vei når han treffer barna sine på gaten. Lundberg selv har arvet en flik av sin mors galskap. Det er som om han kan se henne både innenfra og utenfra. Han vet hva det vil si å være syk, og han vet hva det vil si å være barn av foreldre som ikke strekker til. Nå har han selv en sønn han skal beskytte.

Det er ingen tvil om at innholdet i «Yarden» er tungt og dystert, men Lundbergs skrivemåte er lett, det er nesten som om han svever over materialet sitt. Språket er presist og lettfattelig, kapitlene er korte. Fortellingen springer hele tiden mellom nåtid og fortid, tidsplanet skifter enkelte steder fra setning til setning, men det blir aldri forvirrende, for det klare språket gjør det lett å følge fortellerens tanker.

Det finnes forfattere og skribenter som med viten og vilje har satt seg selv i sosialt vanskelige situasjoner, for slik å kunne beskrive for oss andre hvordan virkelighetens vrangside ser ut. Lundberg er der, på vrangsiden, fordi han må. «Yarden» viser oss med all mulig tydelighet at det private er politisk, og at det for spesielt talentfulle kunstnere er mulig å uttrykke nettopp dette i et poetisk språk, som også kan få oss som er bedre stilt til å kjenne håpløsheten på kroppen. Og så, når det emosjonelle trykket roer seg, kommer de store spørsmålene: Hvordan kan jeg leve med vissheten om at noen av mine medmennesker må leve som dette? Hvordan kan fagbevegelsen, arbeidsgiverne, politikerne? Det finnes ingen grenser for hvilke problemstillinger som kan diskuteres i litteraturen, så lenge den litterære kvaliteten ikke kompromitteres.

«Yarden» er oversatt fra svensk av Trude Marstein, som nok engang har gjort en utmerket jobb.

En uventet pause

2011-04-28T11:45:00.001+02:00

Siri Hustvedt: «Sommeren uten menn»

Roman

204 sider

Aschehoug

publisert i SA 28. april 2011

Midt i livet – uansett alder

Etter tretti års ekteskap trenger Mias mann en pause, pausen har et navn, hun er fransk og minst 20 år yngre enn Mia. Mia er femtifem. Pausen fører til at Mia bryter fullstendig sammen, en akutt kortvarig psykose gjør det umulig for henne å fortsette som om ingenting hadde skjedd, hun trenger fred og ro for å finne tilbake til seg selv. Mia forlater huset sitt i Brooklyn og drar ut på landet, hjem til sin gamle mor i Minnesota. Der tilbringer hun et par tre måneder sammen med sin mor, samt morens venninner – som alle har passert åtti, i tillegg kommer hun i nærkontakt med syv unge jenter – som hun underviser i skrivekunst, og en ung nabokone med to små barn. «Sommeren uten menn» handler i mindre grad om Mias ulykke enn om hva det vil si å være kvinne, og den er slett ingen tragedie.

Plotet i fortellingen er relativt konvensjonelt. Hovedpersonen Mias fall, i form av et ukontrollert psykisk sammenbrudd, etterfølges av rekonvalesens og personlig utvikling i form av økt livsinnsikt. Intrigen er velkjent, men måten det fortelles på er original og ny. Hustvedt har skapt en roman med et hendelsesforløp som er troverdig og lett å engasjere seg i, samtidig som hun hele tiden utfordrer leseren gjennom måten hun bruker fortellerstemmen på. På side 168 henvender fortelleren seg direkte til leseren: En bok er et samarbeid mellom den som leser og det som leses, og i beste fall er dette møtet en kjærlighetshistorie … Altså skal du som leser ikke utelukkende se på denne romanen som en tekst skrevet av forfatteren Siri Hustvedt, for, som Mia her påpeker; du er som leser samtidig også en medskaper av fortellingen. Flere ganger i løpet av romanen gjør fortelleren som her, bryter med fiksjonens ramme og trekker leseren med seg inn i det hun holder på med.

Et annet interessant stilistisk trekk er forfatterens bruk av sitater og allusjoner. «Sommeren uten menn» er en roman med svært tydelige intertekstuelle referanser, vi finner spor i teksten av så vidt ulike skikkelser som; Austen, Blake, Rilke, Heidegger, Kierkegaard, Cavell og forfatterens egen ektemann, Paul Auster – for bare å nevne noen. Til tider er referansene så mange og så dominerende at de virker påklistret, men stort sett fungerer grepet godt – det vil si på en måte som virker utvidende på romanen og dens tolkningsrom.

«Sommeren uten menn» presenterer oss for et fint galleri av kvinner i alle aldre, men likevel midt i livet. Og til tross for at teksten behandler vanskelige emner som avvisning, galskap og død, er det likevel som om den er gjennomsildret av et mildt og muntert lys.

Dekorativ pseudokunst

2011-03-30T09:40:00.001+02:00

UTSTILLING

Galleri Sult, Richard Bentley

Til 03. april

Kult men ikke originalt

publisert i SA 28. mars 2011

Menneskets hodeskalle er et sentralt kunsthistorisk motiv som det er knyttet rikelig med symbolikk til. Fra og med middelalderen har kraniet symbolisert død og forgjengelighet, som i den latinske frasen: Memento mori – Husk at du skal dø. På slutten av femtenhundre- og begynnelsen av sekstenhundretallet utviklet det seg en egen sjanger kalt Vanitas-malerier, dette var stilleben som besto av en samling av objekter som alle symboliserte dødelighet, slik som for eksempel; klokker, brennende lys, såpebobler og visnende blomster. Hodeskallen hadde en sentral plass blant disse objektene.

Hodeskallen har vært benyttet som motiv helt opp til - og inn i - vår egen tid. I samtidskunsten har hodeskallen nådd sitt foreløpige symbolske høydepunkt, i det minste hva gjelder eksklusivitet, med britiske Damien Hirsts ”For the Love of God” (2007), en platinaskalle dekket med 8601 diamanter.

Nå for tiden synes det imidlertid som om hodeskallen er i ferd med å miste sin sterke symbolske verdi, i det den stadig oftere tar rollen som pynt. Først ble skallen tatt i bruk av mer eksperimentelle designere som Ed Hardy og Alexander McQueen, etter hvert kom de store tekstilkjedene på banen. Nå finner vi hodeskaller på alt fra sexy undertøy til barneklær.

Richard Bentleys kunst er full av hodeskaller. Hvis vi tar opp tråden fra kunsthistorien er det imidlertid vanskelig å se at han tilfører historien noe nytt eller originalt. Bentleys skaller er malt på små lerreter, ofte holdt i gilde farger, og har derfor mer til felles med samtidens motebilde enn med fortidens kunsthistorie.

Velger vi i stede å se arbeidene hans som en del av en tendens i tiden, som et populærkulturelt fenomen, ser det dessverre ut til at Bentley surfer på en avtagende bølge av trender og moter. Litt på etterskudd, liksom.

Bentleys arbeider har fine dekorative kvaliteter, de er rike på sentimentalitet og melodrama, men nokså fattige på dybde og originalitet. Vurdert estetisk er det derfor mer fristende å kalle dette for kitsch enn kunst.

Steng dørene - Nå!

2011-03-26T17:27:00.001+01:00

Kommentar publisert i SA 19. mars 2011

Tenk deg at du en dag får lyst til å se en interessant utstilling, i god tro legger du turen til Stavanger kunstforening.

Se først for deg dette: En elegant sal, klassisk med høy himling og overlys, hvite vegger, mørkt gulv. I salen vises to kunstverk, teknikken er tresnitt på tekstil, motivene er figurative og ekspressive, de kan minne litt om pop-art eller tegneserier, og faktisk synes de også å ha en del til felles med den amerikanske tatovøren Ed Hardys tekstildesign. Vi står med andre ord overfor en gammel teknikk, tresnittet, brukt på en ganske ny måte. Arbeidene, som er laget av den svenske kunstneren Fredrik Lindqvist, er av det slaget som kan tilby publikum helt nye og ennå ukjente sanseopplevelser.

Se deretter for deg dette: Tepper og ryer i alle farger og fasonger; rektangler, sirkler og kvadrater, sammenrullet i en tønne, slengt på gulvet og hengt opp på veggene - som om de var kunst, men det er de altså ikke! For disse teppene, som er produsert av Ledaal Teppeveveri, har verken kunstneriske eller designmessige kvaliteter som gjør dem interessante i et kunstgalleri. Det har heller ikke Ekornes-sofaen i sort skinn, som noen på forunderlig vis har klart å glemme igjen i utstillingsrommet.

Hvordan Stavanger kunstforening har kommet på den vanvittige tanken at de kan mikse ryene inn mellom Lindqvists kunst, er for meg totalt uforståelig. Resultatet er katastrofalt! De heslige teppene ødelegger ikke bare for seg selv, de ødelegger også publikums mulighet til å oppleve noe interessant i Lindqvists arbeider.

Denne utstillingen er så hårreisende dårlig kuratert og montert at jeg som kritiker har vansker med å finne ord for å beskrive elendigheten.

Dårlig monterte og presenterte utstillinger har blitt regelen heller enn unntaket i Stavanger kunstforening, denne siste utstillingen viser i tillegg at det heller ikke finnes den nødvendige kunstfaglige kompetansen på huset til å skille mellom kunst og ikke-kunst. Dermed har institusjonen, i følge sine egne vedtekter, ikke lenger livets rett. For i vedtektene står følgende:

§ 1. FORMÅL: Stavanger Kunstforenings formål er å fremme og formidle interessen for kunst og kultur

For å kunne fremme og formidle interessen for kunst må man vite hva kunst er, man må altså kunne skille kunst fra ikke-kunst. Når man driver en kunstforening bør man også, optimalt sett, kunne skille mellom god og dårlig kunst, slik at man kan sette sammen et utstillingsprogram som er så godt at det fremmer publikums interesse for kunst. Denne kunnskapen synes imidlertid ikke på noen måte å være en del av kunstforeningens portefølje på det nåværende tidspunkt.

På bakgrunn av disse forhold mener jeg at det er på høy tid å stenge dørene i Stavanger kunstforening, og å holde dem låst inntil man har fått en helt ny og kompetent kunstfaglig ledelse på plass.

se også SA kunstbloggen

Om å falle til ro

2011-03-26T15:56:00.000+01:00

UTSTILLING

Galleri Opdahl: Ulrich Vogl

Til 10. april

publisert i SA

Ulrich Vogls installasjoner har en ganske særegen meditativ rytme, de henvender seg minst like mye til kroppen som til hodet

Noen kaller det mindfulness. Mindfulness er et begrep fra buddhistisk filosofi som betyr en helt spesiell form for oppmerksomt nærvær. I denne sammenhengen kan vi nøye oss med et litt mer hverdagslig ord, la oss kalle det ro, enkelt og greit. Vi vet alle hva det vil si å falle til ro – det handler om å slappe av i kropp og sinn, om å la bekymringene fare. I vår heseblesende verden kan denne opplevelsen betegnes som en unntakstilstand, men i seg selv er følelsen ganske enkel: Du senker skuldrene, kjenner at hjertet slår jevnt og rolig, legger merke til pusten og kjenner at hodet blir tomt, samtidig som du er helt og fullt til stede her og nå.

Min påstand er at Ulrich Vogls kunst skaper ro.

I sin utstilling i Galleri Opdahl viser tyske Vogl (f.1973) fire arbeider. «Of islands and clouds» (2008) er det enkeltverket som opptar mest plass i gallerirommet. På gulvet ligger flere hauger av hvitt sukker, over sukkerhaugene henger det en rekke uroer. Ned fra uroene, i nesten usynlige tråder, henger det skyer av sammenkrøllet aluminiumsfolie. Konstruksjonen er så lett så lett, og derfor i uavbrutt bevegelse. Aluminiumsskyene flyter sakte opp og ned, fram og tilbake, rundt og rundt. Sukkerhaugene på gulvet omskapes til hvite øyer i et grått hav, de ligner gåtefulle isfjell. «Of islands and clouds» er en magisk verden av tid og lys - skapt av de enkleste virkemidler.

Også de to nyeste arbeidene i utstillingen; «Nine clouds and a cage» og «Pool - Large», kan kalles kinetiske. Kinetisk kunst er kunst som tar i bruk bevegelse som et vesentlig virkemiddel. Helt siden begynnelsen av forrige århundre har ulike kunstnere inkorporert bevegelse i kunstverkene sine. Mobiler og uroer som har til hensikt å tematisere bevegelse tilbyr samtidig også en måte å symbolisere tid på.

I Vogls arbeider settes tid og bevegelse opp mot en form for tomhet; et øde landskap av isfjell, et fuglebur uten fugler, et vindu uten utsikt - kan hende er det bilder av evigheten han gir oss.

Men når vi beveger oss rundt i utstillingsrommet kan vi med fordel la tolkninger og analyser fare, og heller samle tankene om den rytmisk bevegelsen i installasjonene. Forsøke å fokusere oppmerksomheten på det vi ser, samtidig som vi kjenner at den kontinuerlige strømmen av tanker som alltid skyller gjennom oss tar en pause.

Kan man egentlig ønske seg noe mer?

Brigitte Waldach

2011-03-26T15:53:00.005+01:00

Appropriasjon i rødt

Sigrun Hodne, 22.03.2011, Billedkunst No.2

kritikken i sin helhet finner du her:

Rødt, rødt, rødt - alt hun gjør er rødt. Rødt som blod og kjærlighet, rødt som lidenskap, og som blindt raseri!

Apokalypse - nå

2011-03-23T10:22:00.005+01:00

Lars Petter Sveen: «Eg kjem tilbake»

Roman

219 sider

Aschehoug

publisert i SA 23. mars

En fantastisk og grusom fortelling fra verdens ende

«Eg kjem tilbake» er Lars Petter Sveens andre bok. For sin første, novellesamlingen «Køyre frå Fræna» (2008), fikk han Tarjei Vesaas’ debutantpris - dersom det finnes en tilsvarende pris for bok nummer to, kan den tildeles Sveen med det samme! For maken til litterært talent skal man lete lenge etter.

«Eg kjem tilbake» fortelles av en ekstern forteller. En mann ved navn Lied er romanens hovedfigur. Lied bor i en by på en slette omringet av en uendelig, labyrintisk skog. Menneskene i byen og i skogen er i kamp mot hverandre og mot bander av barn. Alle er bevæpnet til tennene, alle skyter for å drepe. Men hva det kjempes om, og hvorfor, er uklart. Lied er den eneste personen i denne fortellingen leseren kan knytte seg til. Men hvem er Lied? Se det får vi aldri vite, for slektskap og identitet synes ikke å følge vanlige logiske regler i dette universet.

Bandene kjører rundt i biler, men det finnes ikke elektrisitet verken i byen eller i skogen. Befinner vi oss i framtiden eller i fortiden? Det finnes så godt som ingen kvinner i fortellingen, og barna oppfører seg som følelsesløse dødsmaskiner. Godhet er et ukjent begrep i Lieds verden, her finnes bare ulike grader av ondskap.

Stemningen i «Eg kjem tilbake» får meg til å tenke på amerikanske Cormac McCarthys fantastiske «The Road» (Veien) fra 2006, en av forrige tiårs aller beste romaner. Som McCarthy skriver også Sveen fram et marerittaktig univers med sterke depressive undertoner. Men Sveen har likevel sin helt egen stemme, og det som først og fremst skiller «Eg kjem tilbake» ut fra mengden av nye bøker, er måten det fortelles på, det stilistiske, hør bare:

«Glørne slokna, ei etter ei, og det grå kolet trekte seg saman og fall frå kverandre, og han slo handa ned i jorda, men fann ikkje noko, handa gjekk inn i et svartare mørke, og kroppen følgde etter, inn og ned, og det grå kolet fall frå kvarandre til små flak inn i munnen hans, det fylte han opp …»

Sveens språk er usedvanlig billedrikt, men likevel bemerkelsesverdig presist.

«Eg kjem tilbake» er en dystopisk roman, Lieds verden er mørk og dyster, han går seg vill i sin egen virkelighet. Han står i fare for å gå til grunne – fysisk så vel som mentalt. Gjennom et usedvanlig vakkert og poetisk språk setter Lars Petter Sveen leseren inn i en verden uten håp, uten kjærlighet, uten noe sted å søke dekning. Det er ganske enkelt imponerende godt gjort.

Rom i rommet

2011-03-10T17:05:00.003+01:00

UTSTILLING

Stavanger kunstforening: Elizabeth Croft

Til 17. april

publisert i SA 10/03/2011

Interessante forsøk på å gjenskape det allerede gitte

Vi er mange som har meninger om Stavanger kunstforeninger, om huset og om driften, om det som har vært, om det som er, og om det som bør komme. Det handler om kunst og økonomi, og det handler om følelser – massevis av følelser.

Elizabeth Croft har sikkert også tanker om alt dette, men har valgt en tilsynelatende nøytral tilnærming til huset i sin installasjon i kunstforeningens kjeller. For heller enn å drømme om framtiden, gir hun oss en langt på vei presis beskrivelse av det som er, av virkeligheten her og nå. Hennes prosjekt handler nemlig om ulike måter å registrere fysiske realiteter på. Hun har avbildet kjellerrommet gjennom et fotografi i målestokk 1:1, tegnet det opp i en strektegning på veggen, laget en tredimensjonal modell, og forsøkt å fange aspekter av rommet gjennom utallige skisser.

Crofts installasjon minner om det man kan se i tegnesalen på en hvilken som helst arkitektskole, hvor studentene trenes i å konstruere rom både i to og tre dimensjoner. Men i motsetning til arkitektene, kommer ikke Croft med forslag for framtiden, hun nøyer seg med verden her og nå, slik den faktisk ser ut, eller slik den blir seende ut når den låses fast i bilder og matematikk. For som vi alle vet, virkeligheten for seg, helt og fullt, kan ikke fanges i noe språk, verken visuelt eller verbalt. Derfor vil det alltid være en stor forskjell mellom et rom for seg og representasjoner av det samme rommet.

Elizabeth Crofts utstilling handler med andre ord aller mest om det å se, og om ulike måter å registrere det sette på. Vi vet alle hva et rom er, men når vi skal forsøke å gripe rommet i sin helhet og fylde, og i tillegg gjengi det vi ser i et annet språk, se da er det ikke lenger så lett å vite hva et rom er likevel. Og som så mye annet nøyer heller ikke rommet seg med å være en rent fysisk størrelse. For se; det finnes utallige rom i rommet.

Croft har brukt tid på å sette seg inn i kjellerrommet i Stavanger kunstforening, hun har avdekket rom i rommet, gjort seg kjent med detaljer som lett går en tilfeldig besøkende hus forbi. Resultatet av hennes arbeid har blitt til en fin og tankevekkende installasjon.

Arvelodd

2011-03-10T16:59:00.002+01:00

Julia Butschkow: «Apropos Opa»

Roman

217 sider

Pax

Oversatt fra dansk av Trude Marstein

publisert i SA 10/03/2011

Sterk historie, svak stil

Danske Julia Butschkows roman «Apropos Opa» er en fortelling med sterke selvbiografiske trekk, det er en tendens i tiden, dette at forfattere blander fiksjon og fakta, men likevel kaller bøkene sine for romaner. Mange ganger går det riktig bra, men metoden kan ikke lenger sies å være særlig original og gir dermed ikke noen garanti om suksess i seg selv, til det har grepet blitt alt for vanlig.

«Apropos Opa» fortelles av en ung kvinne ved navn Butschkow. En dag får hun besøk av en fetter hun ikke har sett på mange år. Han forteller henne at deres felles bestefar, Opa, var Obersturmbannführer og ansvarlig for en konsentrasjonsleir i Polen under andre verdenskrig. Kvinnen tror knapt sine egne ører, hun blir fortvilet av det hun hører, men kanskje aller mest sint på sin egen far, som aldri har fortalt henne dette - at hun er barnebarnet til en stor-nazist.

«Apropos Opa» gir oss innblikk i tre livshistorier: Opas, Opas sønns og fortellerens. Opa gikk fra å være brutal offiser til å bli familietyrann, hans sønn går i motsatt retning - han slutter seg til hippiebevegelsen i København, tar avstand fra kjernefamilien og utdanner seg etter hvert til psykoanalytiker. Vår forteller, Opas barnebarn, er en deprimert ung kvinne som har byttet ut litteraturstudiene sine med et liv som butikkbetjent i en urmakerforretning.

«Apropos Opa» handler om familierelasjoner og om ensomhet, om hvordan mennesker formes av sine omgivelser, og hvordan man på ulike måter forsøker å fri seg fra sine foreldre. Men «Apropos Opa» diskuterer også et kollektivt traume, arven etter den andre verdenskrigen, eksemplifisert gjennom en utvalgt families historie.

Julia Butschkows skrivestil har blitt sammenlignet med Helle Helles. Men det finnes kun en tilsynelatende likhet mellom de to danske forfatterne: Begge skriver kortfattet og episodisk. Men mens Helles bøker er preget av beskrivelser uten analyser, synes årsakssammenhenger å være et mål for Butschkows, dette er en avgjørende forskjell. For Butschkows fortelling roper egentlig på et annet språk enn det hun har valgt å gi den, mens Helle gir leseren i oppgave å fylle ut fortellingene med sine egne følelser, har Butschkow allerede bestemt seg for hva leseren bør tenke og føle. Flere steder skjemmes dessuten «Apropos Opa» av påklistrede referanser til filmer og barnesanger som forblir fremmede i sammenhengen.

«Apropos Opa» er en lettlest og underholdene roman, historien er interessant, men måten den fortelles på er ikke mer enn middels god.

Etter ord

2011-03-10T16:55:00.002+01:00

Johanna Adorján: «Til døden skiller oss ad, et familieportrett»

Sakprosa

157 sider

Cappelen Damm

Oversatt fra tysk av Astrid Nordang

publisert i SA 10/03/2011

Et forsøk på å bli kjent med seg selv

Den 13. Oktober 1991 tok besteforeldrene mine sitt eget liv. Det var på en søndag. Muligens ikke den ideelle ukedagen for et selvmord.

Slik åpner tyske Johanna Adorjáns bok «Til døden skiller oss ad, et familieportrett». Hva skal vi kalle en bok som dette? En biografi, en selvbiografi, en historiebok eller en roman? «Til døden skiller oss ad, et familieportrett» er litt av alt, for full av dikteriske påfunn til å kalles en biografi, for knyttet til faktiske menneskers liv og levnet til å kalles fiksjon.

I sentrum av boken finnes et dobbelt selvmord, to gamle mennesker velger å forlate livet sammen, hånd i hånd. De to er Vera og Istavan, forfatterens besteforeldre. En oktoberdag i 1991 valgte de to ungarske jødene å ta sitt eget liv. Seksten år seinere skriver barnebarnet Johanna en bok om dem.

Mens de to gamle ennå var i live snakket de sjelden om fortiden. Istavan overlevde så vidt et opphold i den østerrikske konsentrasjonsleiren Mauthausen under andre verdenskrig. Etter krigen meldte han seg inn i det ungarske kommunistpartiet, i en kort periode arbeidet han som lege i Nord-Korea. Sammen med sine to barn flyktet Vera og Istavan fra Ungarn til Danmark i 1956. Ungarn ble invadert av Sovjetunionen, det fantes ikke lenger noen framtid i landet. Vera og Istavan levde sine siste tiår som kjederøykende dansker i København. Historien snakket de så godt som aldri om.

I «Til døden skiller oss ad» forsøker Adorján å nøste opp i familiens historie, men også, og kanskje minst like viktig, hun forsøker å forstå hvem hun selv er. Hvilken rolle spiller besteforeldrenes bakgrunn i hennes liv? Har det for eksempel noe å si at de var jøder?

For noen ganske få dager siden leste jeg danske Julia Butschkows roman «Apropos Opa». Hennes bok handler om en ung kvinne som plutselig en dag får vite at farfaren hennes var en aktiv nazist under krigen. Den unge kvinnen settes helt ut av spill, hvordan kan hun fortsette sitt vanlige liv nå som hun plutselig må forstå seg selv som barnebarnet til en krigsforbryter? Johanna Adorjáns fortelling tilhører den andre siden av historien. Hennes jødiske farfar er noe å være stolt over, han overlevde nazistenes grusomheter, det betyr noe for hennes egen selvforståelse, eller som hun selv sier:

Det stemmer altså, at jeg er det barnebarnet jeg trodde jeg var.

Slik er livet, på godt og på vondt formes vi av forhold som ligger langt utenfor vår egen kontroll.

Eksemplarisk

2011-02-25T10:30:00.002+01:00

Thea Selliaas Thorsen: «Kom ikke uten begjær»

Essays

208 sider

Gyldendal

publisert i SA 24/2/2011

Antikke tekster omgjort til aktuell samtidslitteratur

Det er ikke mange ukene siden jeg avsluttet en anmeldelse i denne avisa med følgende utsagn: «Vi har alt for få dyktige essayister i Norge», Thea Selliaas Thorsens nye bok kommer derfor som bestilt – hun slår fullstendig beina under min påstand, for her er en kvinne som virkelig kan skrive essays, og det på en til tider forbilledlig måte!

Noen lesere kjenner allerede filologen Thorsen (f. 1974) gjennom hennes spalte om klassisk litteratur i Morgenbladet. «Kom ikke uten begjær» er satt sammen med utgangspunkt i disse tekstene.

Essaysjangeren, som er den viktigste kunstneriske prosasjanger utenom fiksjonsprosaen, strekker sine røtter helt tilbake til antikken, benevnelsen essay er imidlertid av litt nyere dato, den ble oppfunnet av Michel de Montaigne i 1580. Thorsen skriver det man gjerne kan kalle personlige essays, det vil si essays preget av subjektivitet, intimitet, humor og ironi. Hun har en muntlig stil og henvender seg direkte og inkluderende til leseren.

Thorsen har ennå ikke fylt førti men hennes faglige kompetanse skulle tilsi at hun var dobbelt så gammel – minst. Området hennes er klassisk filologi; gresk og latin, men det spesielle med Thorsen, det som skiller henne fra akademikere flest, er at hun kan formidle langt ut over sitt eget fagmiljø. Hun evner å gjøre antikken aktuell og interessant for alle og enhver. Hun gjør diktere som Sapfo, Ovid og Vergil til våre samtidige.

Men «Kom ikke uten begjær» inneholder også essays om nyere forfatterskap, hun skriver om Hölderlin, Ibsen, Strindberg og Jølsen, om Darwin, og kommer helt opp i samtiden med tekster om Stig Sæterbakken og Mona Høvring.

Thorsen er opptatt av kvinnelige forfattere, men hun er ingen tradisjonell feminist, og hun går heller ikke av veien for å trekke fram intelligente menn som hun mener at historien har underkjent. I et essay om Clements fra Alexandria kommer følgende livsvisdom til uttrykk: det finnes ikke intelligente mannssjåvinister, men det har alltids funnets intelligente menn … og det er jo betryggende å vite - . Et av samlingens fineste essays handler om August Strindberg, som til tross for sitt stempel som misogynist (kvinnehater) roses av Thorsen for sin iherdige utforsking av de kjønnsrollene vi også i dag strever med å forholde oss til.

Hos Thorsen blandes den store litteraturen med småbarnsliv, oppvask og amming, og med fortellerens egne erotiske erfaringer. Som essayist kan hun tillate seg sprang som dette, om de fungerer – og det er det ingen tvil om at de gjør i denne boka! «Kom ikke uten begjær» har så absolutt mildnet min bekymring for essayets framtid.

Utrolig svakt

2011-02-25T10:28:00.006+01:00

Bernhard Schlink: «Hjemkomsten»

Roman
oversatt av Sverre Dahl

338 sider

Gyldendal

publisert i SA 24/2/2011

En usedvanlig dårlig roman

Vi befinner oss på begynnelsen av 1950-tallet. En liten gutt ved navn Peter sitter om bord i tog på vei fra Tyskland til Sveits, han er på vei til besteforeldrene sine. Han skal tilbringe sommeren sammen med dem. Han tilbringer hver sommer sammen med de to gamle i huset deres ved innsjøen, resten av året bor han sammen med sin mor i en liten by et sted i Tyskland. De første kapitlene av Bernhard Schlinks roman «Hjemkomsten» er slett ikke verst, men det går ikke lenge før forfatteren mister fullstendig grepet om fortellingen sin, og det på en måte som gjør det vanskelig for meg som anmelder å si noe om hva boka faktisk handler om.

Men på et eller annet vis synes tematikken å ha med fedre og sønner å gjøre, om fedre som forsvinner, eller som velger å forlate barna sine.

Mesteparten av Schlinks roman handler om Peter som voksen. Gjennom en rekke bifigurer, episoder og hendelser som ikke synes å ha noe med hverandre å gjøre, forsøker forfatteren å gi liv og troverdighet til hovedpersonen sin. I tillegg til alt det Schlink selv klarer å dikte opp benytter han seg, kanskje fordi han vet at hans egen fortelling ikke er sterk nok, også av andre forfatteres tekster. Her er lange utdrag fra en kioskroman om en mann som vender hjem fra krigen, og her er også lange sitater fra Homers «Odysseen» – litteraturhistoriens ultimate hjemkomstfortelling. Det er bare det at i stede for å styrke Schlinks egen historie, forstyrrer alle de andre tekstene hans egne poenger, og til slutt aner jeg virkelig ikke hva Schlink forsøker å si meg med denne romanen.

Den tyske juristen Bernhard Schlink slo gjennom som forfatter med romanen «Høytleseren» i 1995, en bok som ble filmatisert og gikk på kino under tittelen «The Reader» i 2008. Det var en fin og sterk fortelling. Hans nye roman er knapt nok verdt papiret den er skrevet på.

Caliginous

2011-02-25T10:26:00.001+01:00

UTSTILLING

Tou scene, ølhallene: Laila Evensen

Til 20. februar

publisert i SA 17/2/2011

Listig lek med lys og mørke

Fire iskalde haller, to av dem så mørke at du knapt ser hånd for deg, de to andre badet i hvitt lys. Rå kulde over alt. Slik er rammen omkring Laila Evensens utstilling Caliginous i ølhallene på Tou Scene. Ordet caliginous kommer fra latin og betyr mørke, men kan også brukes i forbindelse med begrepet atmosfære, og vi har da å gjøre med en dyster og trykkende stemning.

I den første hallen har Laila Evensen montert tett i tett med bitte små hvite plastfigurer på veggen. De ser ut som mennesker, slike som blir brukt i miniatyrbyggesett. Figurene er kun et par cm høye, med beina plantet i veggen strekker de seg ut rommet. I neste hall viser hun en video. Billedflaten er liten, liksom trengt inn i et hjørne. Igjen ser vi menneskelige figurer, først en, så en til og til slutt en hel gruppe, deretter spilles det hele tilbake - en for en fjernes figurene fra gruppen igjen. I det tredje rommet er noen små lysbildeframvisere montert i ring. Rommet omkring dem er kullsvart og kaldt. I det siste rommet, som er hvitt og lyst som det første, har Evensen montert en bord av gjennomsiktige plastbrikker langs alle veggene. Inni hver syvende brikke er det et bilde av en kvinne, alle de andre er tomme for innhold.

I alle de fire ølhallene finnes det altså bitte små figurer som skal representere mennesker. Flere steder er de satt sammen i grupper, likevel, til tross for at de er mange, blir de stående som ensomme skikkelser, som en tydelig demonstrasjon på at en mengde ikke i seg selv skaper et sosialt fellesskap.

Evensen leker med emosjonelle atmosfærer i utstillingen sin. Men utstillingen hennes handler også mye om arkitektur, om å sette preg på rommet - om scenografi. Det er ingen tvil om at rammen om utstillingen hennes er dyster og tung, ingen har til dags dato klart å få ølhallene til å framstå som lyse og lette gallerier. Det gjør heller ikke Evensen. Men hun har utnyttet hallenes arkitektur på en utmerket måte. Det er som om den dystre rammen understreker arbeidenes letthet. Men muntert blir det aldri.

Evensens utstilling leker med lys og mørke, den fremhever det mørke i det lyse. «Caliginous» er en utstilling som på en utmerket måte motiverer sitt publikum til ettertanke.

Mislykket flørting

2011-02-25T10:18:00.000+01:00

UTSTILLING

Galleri Sult, Craig Flannagan

Til 27. februar

publisert i SA 17/2/2011

Ufordøyd og forhastet

Vitenskap, filosofi og en ny printer kan stå som sentrale stikkord for Craig Flannagans utstilling i Galleri Sult. Det lille galleriet er tettpakket med bilder, med digitale trykk og malerier i varierende størrelser. I en temmelig springende tekst, som er montert på veggen i galleriets trappegang, forsøker kunstneren å gjøre rede for sine inspirasjonskilder. Det er ikke enkelt stoff å forholde seg til, verken for kunstneren eller publikum: kvantefysikk, dobbeltspalteeksperiementet, Descartes konglekjertel, Leibniz’ monader, Hawkings «The Grand Design» og fri vilje er bare noen av temaene som tas opp i teksten – som avsluttes med en liten dash Wittgenstein.

Hva Flannagan har fått ut av all lesingen forblir imidlertid en gåte, også etter at jeg har gått nøye gjennom alle bildene hans. Jeg ser at han har satt inn visse vitenskaplige symboler og historiske allusjoner her og der, men han gir meg ingen nye analyser, ingen nye tanker, ingen nye utfordringer. Utstillingen framstår teoretisk sett som meningsløst snikksnakk.

Hvis jeg ser bort fra det teoretisk, og forsøker meg på en rent visuell analyse av utstillingen, er min konklusjon at bildene som vises er av svært varierende kvalitet. Galleriet burde uten tvil ha vært mer aktivt inne og redigert bort en del enkeltverk for slik å heve det samlede inntrykket.

Craig Flannagan har kalt utstillingen sin for «Investigations/Undersøkelser», teksten på plansjen i trappen kaller han «An Artists Guide to Science and Philosophy». Slik jeg ser det er dette en prematur utstilling, kunstneren har ennå ikke gjort noen oppdagelser som det er verdt å innvie betrakteren i, eller om han har, kommer dette på ingen måte klart nok fram i arbeidene hans. Hva gjelder tilbudet om guiding, som plansjen lover oss, tror jeg det vil være en stor fordel om veiviseren blir litt bedre kjent med landskapet sitt før han tar oss andre med på tur.

Sentrale periferier

2011-02-15T10:42:00.003+01:00

UTSTILLING

Hå gamle prestegard, «Loss and Locality» videoarbeider av Farhad Kalantary, Heike Baranowsky og Inger Lise Hansen

Til 27. februar

publisert i SA 15/2/2011

Et stort lerret lent inn mot en vegg, et gråmalt gulv, tildekkede vinduer – slik er stallen på Hå med enkle grep omgjort til et godt visningsrom for film. På lerretet vises Farhad Kalantarys «Another September» (2006). Det gjennomgående motivet i den seks minutter lange filmen er korn, vi ser det som gjennom et forstørrelsesglass, og vi betrakter det på litt lenger avstand. Vi er i Iran, det er september, innhøstingstid. Vi ser korn i et fat av metall, en bonde skufler strå og aks opp på en tilhenger. Kornet er som gyllent gull, himmelen er stor og blå.

Farhad Kalantary er født i Iran, han har utdannelsen sin fra USA, men er nå bosatt i Norge. Han sier selv om «Another September» at den viser et sterkt ønske om å komme tilbake til en bestemt tid og et bestemt sted, til sin barndoms Iran. For Kalantary tematiserer filmen med andre ord en lengsel uten lise. Selv opplever jeg filmen på en ganske annen måte. Jeg fanges av rytmen som fargene og formene i filmen skaper gjennom repetisjoner og brudd. For meg er denne filmen langt mer poetisk enn narrativ, det ligger ingen opplagt historie i verket. Ikke dermed sagt at den ikke kan handle om hjemlengsel, slik den åpenbart gjør for kunstneren selv, men dette er bare en av mange mulige tolkninger.

Jeg liker verkets åpenhet, jeg liker at vi kan se og forstå denne filmen på ulike måter alt etter hvem vi er og hva vi har erfart.

Neste rom presenterer oss for tyske Heike Baranowskys «Schwarm» (2005). Vi ser mengder av småfugl i svev mot en fargeløs himmel. Fuglene flyr i flokk, men flokkens formasjon endrer seg til stadighet i det fuglene hele tiden grupperer seg på nye måter. Baranowskys film er vakker på en minimalistisk, og når sant skal sies - litt kjedelig måte.

For meg er Inger Lise Hansens «Travelling Fields» (2009) denne utstillingens absolutte høydepunkt. Hansen viser oss verden snudd på hodet - bokstavelig talt – i det hun kjører filmen sin opp/ned.

Den ni minutter lange filmen «Travelling Fields» er filmet på Kolahalvøya. Hansen viser oss et ødeland uten mennesker og dyr. Landskapet er definert av en form for ikke-arkitektur i form av uferdige byggverk og parkeringsplasser uten biler. Strømledninger er strukket ut mil etter mil mellom – ingenting. Jorden er brun og tørr, master av stål og søyler av betong peker nedover i det snudde bildet. Himmelen blir et hav og de uferdige byggverkene blir til båter uten mål og mening.

Selv om stedet er konkret, vi vet at filmen er tatt opp i Murmansk, gir opp/ned projeksjonen det hele et surrealistisk preg. Det er som om vi befinner oss på en fremmed klode, eller langt inne i et av De Chiricos metafysiske malerier, eller, siden vi tross alt har med film å gjøre, i en av Michelangelo Antonionis 1960-talls filmer. «Travelling Fields» er uhyggelig vakker.

Det finnes ingen rød tråd i denne utstillingen, ingen opplagt fellesnevner, likevel fungerer de tre filmene utmerket godt sammen. Gjennom en god montering har hvert og ett av prosjektene blitt gitt rikelig med plass til å tale for seg selv, uten å komme i konflikt med de andre arbeidene.

Kaffeslabberas

2011-02-15T10:38:00.000+01:00

UTSTILLING

Hå gamle prestegard, «Take away» Brit Dyrnes og Arild Juul

Til 27. februar

publisert i SA 15/2/2011

«Take away» er en velprodusert, velorganisert og velpresentert utstilling. Likevel tviler jeg på at den faktisk innfrir de utfordringene den stiller til seg selv.

La oss ta det skritt for skritt.

Brit Dyrnes og Arild Juuls utstilling består av en rekke plater på sokler, det ser ut som bordplater. På hvert bord er det plassert dekketøy, vi ser kopper, asjetter, kanner og mugger. Noen av bordene er velorganiserte, andre viser et salig rot. Det vil si, vi ser ikke serviset, for dette er tildekket av noe hvitt som har formet seg etter underlaget, det kunne ha vært flytende porselen eller et stoffstykke, men viser seg å være hard og blank hvit plast.

I den fine katalogen som følger utstillingen, som for øvrig først ble laget for galleri Ram i 2009, skriver kunsthistorikeren Knut Astrup Bull godt og informativt om utstillingen. Han tar for seg kaffens historie og kafékulturens utvikling fra 1600-tallet av og fram til i dag, han konkluderer med at dagens take-away kultur har ødelagt mye av kaffens sosiale funksjon.

Utstillingen presenteres som konseptkunst, og skal den også vurderes som dette må man i anmeldelsen legge vekt på ideene bak kunsten, ikke utelukkende på utførelsen. Og det er her min tvil kommer inn.

Konseptuel kunst skal vurderes i forhold til hvilke intellektuelle prosesser den setter i gang, hvilke analyser den inspirerer til. Den konseptuelle kunsten stiller ofte spørsmål ved kunstens vesen, dette er imidlertid ikke det mest sentrale spørsmålet i denne utstilling. For her er fokuset plassert på endringer i mellommenneskelige relasjoner. Hva skjer med samtaler og samvær når vi ikke lenger samles rundt et bord for å drikker kaffe sammen? Denne utstillingen skal, ideelt sett, få betrakteren til å reflektere omkring historiske og kulturelle samfunnsendringer.

Men her går ting galt for Dyrnes og Juul, for de gir oss ikke rom for egne tanker, de har allerede kommet fram til et svar på sitt eget spørsmål, et svar som er kort og bombastisk: slutter vi med sosiale kaffeslabberaser legger vi samtidig lokk på en viktig arena for menneskelig samhandling. Utstillingen blir dermed en påstand, den presenterer en udiskutabel sannhet – den inspirerer verken til analyser eller refleksjon; alt er allerede sagt.

Resultatet blir en estetisk tilforlatelig sørgesang over noe som engang fantes – men, intellektuelt sett, er denne utstillingen nokså tom for utfordringer.

En mann av vår tid?

2011-02-08T10:25:00.001+01:00

John Erik Riley: «Heimdal, California», roman, Tiden forlag

Et karikert tidsbilde

publisert i SA 3. febr 2011

De første hundreogsyv sidene av John Erik Rileys roman «Heimdal, California» er et sant mas. Det hele starter med noen sider i bitteliten skrift fulle av koder, symboler og halvferdige setninger, som man først tenker at ikke skal leses, fordi de i grunnen minner mest om praktiske beskjeder sendt fra forlaget til trykkeriet, men som ved nærmere ettersyn, det vil si i tilbakeblikk, likevel viser seg å være knyttet til bokas innhold.

Deretter kommer en kort prolog hvor romanens hovedperson, en norskamerikansk matkjendis ved navn Balder Mehamn, gjennom oppstykket tale får fortalt oss at han befinner seg langt inne i et psykisk sammenbrudd, men ikke lenger inne enn at han likevel i grove trekk får fortalt oss hvem han er – nå. De resterende 800 sidene bruker forfatteren på å nøste opp Mehamns fortid. «Heimdal, California» er Balder Mehamns historie.

Som nevnt, de første sidene av denne boka er virkelig ikke til å spøke med, men så er det noe som løsner, på siden 107 er vi tilbake i 1975, det året Balder Mehamn blir født, vi er kommet fram til et holdepunkt som alle de andre opplysningene vi har fått kan kobles sammen med. Ikke dermed sagt at alt heretter blir enkelt og greit, for Balder Mehamn er et psevdonym, og hva vår mann faktisk heter er et spørsmål uten svar, for akkurat som han ikke har noe egentlig hjemsted, har han heller ikke et egentlig navn, eller en egentlig og sann identitet. Balder Mehamn er et barn av vår tid, av det fiktive, av tv og internett, en tid hvor man kan risikere å vite alt om et menneske uten noen sinne å ha vært i fysisk berøring med det.

«Heimdal, California» er rett og slett en bok om hva det vil si å være menneske i vår tid. Den er et tidsbilde. Balder Mehamn kan, hevder Finn Skårderud, (og her snakker vi ikke om den faktisk eksisterende psykiateren Finn Skårderud som vi alle kjenner gjennom massemedia, men om en fiktiv romankarakter ved navn Finn Skårderud), «betraktes som et symbol for visse tegn i tiden».

For litteratur kan, i motsetning til all verdens forskning og vitenskap, tillate seg nettopp dette; å la et enkelt individ bli symbol for en hel tid. Det sentrale spørsmålet til «Heimdal, California» blir derfor om Balder Mehamn fungerer som symbol?

«Heimdal, California» er en roman satt sammen av en rekke ulike teksttyper, den består av e-poster, postkort, intervjuer, blogger og mer tradisjonell narrativ prosa. I tillegg finnes det i siste del av boka en rekke sort/hvitt fotografier. Balder Mehamn er norskamerikaner, og som for å understreke den doble nasjonaliteten har Riley valgt å skrive boka delvis på norsk og delvis på engelsk. Noen karakterer snakker utelukkende et av språkene, mens andre veksler mellom de to, gjerne midt i en setning. Riley eksperimenterer også en del med rim, rytme og gjentakelser av enkeltord og uttrykk. De iterative eksperimentene fungerer bedre enn den oppstyltede språkvekslingen.

«Heimdal, California» synes både stilistisk og innholdsmessig sett å være inspirert av en gruppe forfattere knyttet til det anerkjente amerikanske litteraturmagasinet McSweeney’s. Sentrale skikkelser i dette miljøet er forfattere som Dave Eggers, Rick Moody, Georg Saunders og den nå avdøde David Foster Wallace. For et par år siden ble Rick Moodys «Right Livelihoods» omtalt som «a symbolic reaction to the crisis of instability in American identity today», beskrivelsen synes også passende på Rileys bok.

Men tilbake til poenget: Fungerer Balder Mehamn som symbol? Det finnes et par forutsetninger som må innfris – Mehamn må virke troverdig som figur og leseren må kunne akseptere ham som en representant for en større tendens i tiden. Mitt svar på spørsmålet er både ja og nei. Jeg tror på Mehamns tidlige historie, til tross for at denne er full av mystiske, hemmelige organisasjoner og identitetsskifter, alt dette er så bra skrevet fram at det til tross for mange fantastiske elementer blir troverdig innenfor romanens rammer. Jeg tror imidlertid ikke på den hippe kjendisen Balder Mehamn som vi møter i bokens åpningskapitler, eller – dersom jeg tror på ham aksepterer jeg ham ikke som en representant for en større tendens i tiden. Til det er han alt for karikert. Dermed, fordi han ikke fungerer som en representant for det allmenne, oppfatter jeg Balder Mehamns krise og fall først og fremst som en privatsak, den er i grunnen meg nokså uvedkommende.

På bakgrunn av Skårderuds vurdering av Balder Mehamn trekker bokens forteller følgende konklusjon: «Vi står alle i fare for å ende opp som Balder Mehamn – en fetert, arrogant, pengefiksert kulturnisse, uten kontakt med folk flest». Fortelleren har her et godt poeng, men advarselen hans vil kun fungere dersom jeg kjenner meg igjen i Mehamn, hvis jeg kan akseptere ham som en typisk representant for en tendens i vår tid, og det kan jeg altså ikke. Mehamns fall er og blir en privatsak. Dette, i tillegg til den enorme lengden, er mine hovedankepunkt mot «Heimdal, California».

Ukas korrespondentbrev

2011-02-08T10:21:00.000+01:00

UTSTILLING

Kinokino, «Serieglobus» – Tegneseriens skråblikk på verdens konflikter

Til 10. april

Personlige fortolkninger av verdens konflikter

publisert i SA 3. februar 2011

Hver lørdag, så sant jeg har anledning, lytter jeg til korrespondentbrevet i «Verden på lørdag» på NRK P2. I dag hørte jeg Sidsel Wold fortelle fra Tunis. Gjennom et samtidig malende og informativt språk formidlet hun sine opplevelser til oss lyttere. Hun er i Tunisia for å dekke de store politiske omveltningen for NRK, men i korrespondentbrevet har hun friere hender, her er de politiske analysene byttet ut med personlige møter med vanlige folk. I korrespondentbrevet er det hverdagslivet som gjelder.

Mange av de tegneseriestripene som vises i utstillingen «Serieglobus» minner sjangermessig om NRKs korrespondentbrev, og som korrespondentbrevene er også tegneseriene både subjektive og personlige. På tross av at alle de utvalgte arbeidene tar utgangspunkt i ulike konflikter rundt om i verden, er det den personlige stemmen og ikke analysen som dominerer.

Sentralt i utstillingen «Serieglobus» finner vi en vegg tapetsert med tegninger fra Art Spiegelmans tegneserieroman «Maus» (1986-1991), ut fra dette sentrumet strekker det seg linjer i ulike geografiske retninger; stripene tar oss til Israel, Iran og Afghanistan, til Cuba og til Nord-Korea. Lene Ask tar oss med til Tanzania, mens Tor Ærlig alias Tor-Erling Naas reiser Norge rundt. Til sammen 22 tegneserieskapere er representert i utstillingen.

«Serieglobus» er kuratert av tegneserieeksperten Morten Harper. Som så mange av Kinokinos utstillinger er også denne preget av grundighet og kvalitet, noe som ikke minst kommer til syne gjennom et detaljerte heftet om utstillingens deltagere. Likevel, «Serieglobus» har større didaktisk enn estetisk verdi.

I alle tegneseriene som stilles ut finnes det et sterkt maktkritisk budskap som ikke er til å misforstå. Tegneserieskaperne kjemper det godes kamp i en undertrykkende og autoritær verden. Det er viktig, det er vågalt, det er politisk. Tegneserieskaperne taler makten midt i mot. Altså er denne utstillingen interessant først og fremst fordi den sier noe om hva tegneserier kan bidra med i en offentlig kritisk samtale. Ikke dermed sagt at tegneserier er uten estetisk verdi, men Harpers valg av striper fra politiske konfliktområder gjør at et politisk korrekt budskapet stjeler det meste av oppmerksomheten i denne utstillingen.

På min vandring mellom plansjer og spesialbygde rom går det plutselig opp for meg at jeg savner en brodd i utstillingen, en vilje til å påstå noe nytt, til å vise meg noe jeg ikke allerede har sett. Kunstkritikeren i meg savner en form for overskridelse i det jeg ser. Og jeg synes ikke at Harper helt har maktet å innfri sin egen målsetting om «å gjøre tegneseriens intime leseopplevelse til en kollektiv kunstopplevelse». Men som en historisk dokumentasjon er utstillingen både vellaget og interessant, som et korrespondentbrev er den med på å fylle ut den offisielle historien med små personlige fortellinger om hvordan det er å være et vanlig hverdagslig menneske i verden i dag.

Det tsjekkiske lokomotivet

2011-01-27T09:10:00.003+01:00

Jean Echenoz: «Løpe»

Roman
oversatt av Tom Lotherington
123 sider

Aschehoug

publisert i Stavanger Aftenblad 27/1/2011

Et nydelig litterært portrett av Emil Zátopek

Mens noen løpere ser ut som om de flyr og andre som om de danser, så Emil Zátopek aller mest ut som en grøftegraver – ansiktet fullt av grimaser, armene veivende i hytt og vær, stilen var fullstendig håpløs, men som løper var han likevel suveren. I 1952 ble han olympisk mester på 5000 meter, på 10 000 meter og i maraton, for øvrig hans første maraton, noensinne.

Den franske forfatteren Jean Echenoz’ bok om den tsjekkiske langdistanseløperen Emil Zátopek er et nydelig lite portrett av en mann og en tid. Boken «Løpe», Echenoz’ tolvte roman, ble utgitt i Frankrike i 2008. Som hans tidligere bøker er også «Løpe» holdt i et knapt og effektivt språk – Echenoz sløser ikke med ordene, men det er likevel som om hver setning rommer et helt spekter av bilder og fornemmelser, for som den utmerkede stilisten han er, tryller Echenoz fram en hel verden gjennom sitt knappe språk.

Boken om Zátopek bygger på fakta og historiske kilder, men teksten er likevel en roman, en fiksjon. Dette er Echenoz’ historie om Zátopek, ikke en objektiv biografi. Flere steder i boken kommenterer fortelleren ironisk og sarkastisk på hendelsene han forteller om, han henvender seg direkte til oss som lesere, over hodet på Zátopek, for å si det sånn. Om den tyske invasjonen i 1938 skriver han:

Det er bare en nennsom liten lyn-invasjon, en liten anneksjon i all minnelighet, det er ennå ikke krig i egentlig forstand. Det er bare det at tyskerne kommer, og at de slår seg ned, det er det hele.

På et gitt tidspunkt settes det ned en teknisk-medisinsk kommisjon som får i oppgave å undersøke hvordan det kan ha seg at Emil Zátopek er så suverent mye bedre enn alle de andre løperne i verden. Komiteen studerer mannens hjerte, hans lunger og hans skjelett, men de finner ikke noe spesielt noe sted;

han er bare en god kommunist, det er det som utgjør hele forskjellen,

står det å lese i den vitenskaplige konklusjonen.

Zátopeks løperkarriere faller sammen med en dramatisk epoke i Tsjekkoslovakias historie, en epoke som starter med den tyske invasjonen i 1938 og som, i denne boken, avsluttes med avsettelsen av Dubček i 1968. Historiske hendelser og sosiale forhold blir i liten grad kommentert eller analysert av Echenoz, men de ligger hele tiden implisitt innbakt i fortellingen - som en tvangstrøye omkring Zátopeks liv.

Forvirring på høyt nivå

2011-01-23T21:44:00.000+01:00

Morten Claussen: «Mesteren fra La Mancha»

Essay

392 sider

Bokvennen

Sigrun Hodne tekst

Publisert i SA 20. januar

Et anstrengende møte med tanker som har løpt løpsk

Etter å ha samtalet med min redaktør, om å skrive kortere setninger, hadde jeg begynt å gå turer for at det skulle avholde meg fra å skrive lange setninger.

Sier Ole Robert Sunde i innledningen av «Kalypso» (2006).

Morten Claussens skrivestil kan minne om Ole Robert Sundes, som Sunde er også Claussen glad i digresjoner og innskutte bisetninger, i setninger som strekker seg side opp og side ned. Dessverre har ingen redaktør rådet ham til å ta seg en tur i ny og ne, eller; han har i så tilfelle ikke fulgt rådet. For Claussens setninger er definitivt for lange, alt for lange! Ikke en gang en tilnærmet genial forfatter som Sunde kan tillate seg å operere med en setningsbygging som dette.

«Mesteren fra La Mancha» er et 400 sider langt personlig essay om Cervantes’ roman «Don Quijote» (1605-15), om romankunstens tilblivelse, og om litteratur og estetikk på et mer generelt plan. «Mesteren fra La Mancha» er en utvidet og omarbeidet versjon av Claussens bok «Don Quijote I. En litterær forestilling», som ble utgitt i 2009.

Morten Claussen kan sin litteraturhistorie, og byr i tillegg på interessant kunnskap om estetikk og filosofi. Han har en forkjærlighet for de store modernistene, for Beckett, Joyce og Kafka og for Adornos estetikk. Men «Mesteren fra La Mancha» handler ikke bare om historiske skikkelser, for Claussen spiller selv den viktigste rollen i denne teksten. Som seg hør og bør i et personlig essay benytter han seg av en intim og selvbiografisk stil.

Imidlertid må et personlig essay også oppfylle kravene om en elegant stil og en slentrende struktur for å bli en god tekst. Claussens bok innfrir dessverre ikke på disse punktene. For meg synes det som om Claussen har kommet for tett på sitt studieobjekt, det er som han er blitt aldeles oppslukt av stoffet sitt. Dermed blir det lite rom for kritisk refleksjon – som jo også er et krav til essayet som sjanger. Det er for lite luft og for dårlig rytme i bokas lange setninger til at leseren kan slå følge med Claussen på hans mange og lange tankerekker.

Vi har alt for få dyktige essayister i Norge. Claussens forsøk er derfor etterlengtet, men dessverre ikke velykket – for det finnes, slik jeg ser det, ingen lesemåte å møte denne teksten med.

Besatt av kjærlighet

2011-01-06T10:39:00.000+01:00

Orhan Pamuk: «Uskyldigheten museum»

Roman

656 sider

Gyldendal

Sigrun Hodne tekst

Publisert i SA 6. januar 2011

En temmelig lang og høyst ordinær fortelling

I sentrum av romanen «Uskyldigheten museum» finner vi en kjærlighetsintrige: Kemal, en tretti år gammel mann, forelsker seg i 18 år gamle Füsun bare et par uker før han skal forlove seg med Sibel. Året er 1975 og vi befinner oss i Istanbul. Kemal og Sibel, som begge er utdannet i vesten, tilhører byens økonomiske og kulturelle elite. Den 12 år yngre Füsun kommer fra fattigere kår, men synes likevel å ha hatt en vestligorientert oppdragelse.

I starten av boka, i det Kemal er i ferd med å innlede sitt seksuelle forhold til Füsun, ser Kemal på seg selv som verdens lykkeligste mann. Han skal gifte seg med en vakker og smart kvinne og få en yppig ung elskerinne med på kjøpet. Selv formulerer han seg slik: Dette betydde altså at Gud hadde skjenket meg den umoralske maskuline lykke det er å kunne leve i et hemmelig og intenst forhold til en vakker, tiltrekkende og utemmet pike samtidig som man deler alle gledene ved et lykkelig familieliv med en velutdannet, kultivert, intelligent og vakker kvinne – denne lykken hadde Gud skjenket meg uten å forlange noe til gjengjeld. Men så, i det han faktisk forlover seg med Sibel, bryter Füsun all kontakt med ham – og Kemal går fra topp til bunn. I et forsøk på å finne tilbake til Füsun samler han sammen alle slags gjenstander som kan minne ham om henne og tiden de hadde sammen. Sakte men sikkert omskapes leiligheten hvor de hadde stevnemøtene sine til et Uskyldighetens museum.

Kemals historie er både et individuelt og et kollektivt portrett. Istanbul har til alle tider har vært en arena for kulturelle, religiøse og ideologiske motsetninger, de samme motsetningene som Kemal i denne romanen lever ut på et personlig plan. Konflikten mellom et østlig og et vestlig perspektiv finnes både i samfunnet og internalisert i Kemal selv.

Det mest bemerkelsesverdige ved «Uskyldigheten museum» er imidlertid ikke historien, men formen. Fortellerens intensjon er nemlig ikke å skrive en roman, men å lage en utstillingskatalog, en katalog til Uskyldighetens museum.

Slik jeg ser det har Orhan Pamuk verken lykkes spesielt godt med innholdet eller formen denne gangen. Kjærlighetsintrigen i romanen er uhyre konvensjonell. Den kan minne om en Lolita-historie, selv om aldersforskjellen mellom Kemal og Füsun ikke er mer enn 12 år. Men fortellingen mangler lolita-historienes driv og intensitet, og den strever med å gi sine karakter et interessant liv. Ironien er ikke smart nok, og humoren sjelden veldig morsom. Heller ikke formmessig lykkes forfatteren. Innimellom ser vi spor av metakommentarer; fortelleren henvender seg direkte til leseren eller kommenterer på sitt eget stoff, og et par steder i boka dukker en kjedelig og arrogant fyr ved navn Orhan Pamuk opp. Men disse små hendelsene er ikke tilstrekkelige til å skape en ukonvensjonell roman, det formmessige eksperimentet er altså langt fra gjennomført, Pamuk kunne med fordel ha gått mye mer drastisk til verks.

Nobelprisvinneren Orhan Pamuk har med romanen «Uskyldigheten museum» gitt oss en nokså langtekkelig og høyst ordinær bok.

litteratur om kunst - 3 på topp

2011-01-01T11:11:00.002+01:00

Å skrive godt er en kunst, hva enten det gjelder sakprosa eller skjønnlitteratur. Min tre på topp liste fra 2010 består av tre bøker som på ulike måter tematiserer hva det vil si å være en kunstner:

1. Elisabeth Beanca Halvorsen: «Piker, Wien og klagesang. Om Elfriede Jelineks forfatterskap». Mange rynket på nesen da Jelinek fikk Nobelprisen i 2004. Halvorsen viser oss hvorfor Jelinek er god og viktig. Men det mest interessante med Halvorsens bok er faktisk hennes egen skrivemåte, for Halvorsen har funnet opp sin helt egen sjanger, dramatisk sakprosa kaller hun den. Maken til litteraturformidling skal man lete lenge etter!

2. Anne Gjeitanger: «Komposisjon i hvitt og grønt». Gjeitangers bok kan leses som et dobbelt portrett, et portrettet av maleren Nicolas de Stäel, men samtidig også et portrett av kunstneren som en universell figur. Et portrett av det skapende menneskets kontinuerlige kamp for å finne mening med sitt eget liv og med det arbeidet hun lager, enten det dreier seg om litteratur eller billedkunst. Gjeitangers språk er samtidig både klart og poetisk.

3. César Aira: «En episode i en omreisende malers liv». Airas lille bok om den tyske sjangermaleren Johann Moritz Rugendas ekspedisjon til Argentina, en gang på begynnelsen av 1830-tallet, er et usedvanlig underholdene stykke litteratur. Airas bok har trekk som minner om Borges, Calvino og Cervantes, for å nevne noen, men hans tekst er samtidig svært original. Det sies at Aira har skrevet omkring femti romaner, men kun denne ene er oversatt til norsk. Det hadde vært fint å få flere…

Den beste boka jeg ikke har anmeldt i år

2010-12-31T17:34:00.004+01:00

Hvert år på disse tider pleier vi bokanmeldere å få en henvendelse fra Aftenbladets kulturredaksjon:

Det er slutten av året og tid for å oppsummera bokåret 2010.
Eg vil gjerna ha meldarane i Aftenbladet sine tre favorittar frå i år.
Altså: kan kvar av dykk tenkja ut kva som har vore dei tre beste bøkene de har lese i løpet av året – og ei kort grunngjeving på eit par-tre setningar?

Alt godt.

Mange bøker er gode, noen er bedre enn andre, men norsk er et lite språkområde og slett ikke alle gode bøker finner veien til oss.

«Atlas der abgelegenen Inseln: Fünfzig Inseln, auf denen ich nie war
und niemals sein werde»

Den beste boka jeg har lest i 2010 er en utlending. Boka, med den besynderlige tittelen: «Atlas der abgelegenen Inseln: Fünfzig Inseln, auf denen ich nie war und niemals sein werde», kom på tysk i 2009, og på engelsk, under tittelen: «Atlas of Remote Islands. Fifty Islands I have not visited and never will», i 2010. Den er skrevet av tyske Judith Schalansky. Og allerede tittelen er nok til å sette fantasien i sving. Et atlas over femti øyer forfatteren aldri har vært på og aldri kommer til å besøke … er ikke det nærmest en selvmotsigelse?

Først i 1929, 108 år etter at den var oppdaget, gikk noen i land på Peter den førstes øy i Antarktis. Fram til begynnelsen av 1990-tallet hadde det vært flere mennesker på månen enn på denne øya.

Bokas tittel viser seg ganske snart å være en treffende beskrivelse av Schalanskys prosjekt. Som ung østtysker var hennes reisemuligheter begrenset. Som barn foretok hun derfor en rekke imaginære reiser i sine foreldres atlas, og slik lærte hun verden å kjenne, ved å føre pekefingeren fra land til land, over hav og gjennom dype skoger. Gradvis tok gleden ved kartene over for selve reiselysten. Nå, som voksen, har hun gått til det skritt å lage seg sitt eget atlas.

«Atlas of Remote Islands» er, som mange av de beste bøkene som utgis nå til dags, en hybrid, en blanding av flere sjangere. Ord og tegninger står like sterkt. 50 sirlige og forseggjorte karttegninger av verdens femti mest avsidesliggende øyer er satt sammen med like mange tekster. Alle øyene har fått en eller annen episode i sin historie skrevet ned. Schalanskys kunstneriske grep ligger i hvilke hendelser som er valgt ut, hennes språklige talent kommer til syne i måten hun forteller på. Tekstene er som tegningene; presise, klare og egenartete.

Stellers sjøku er temaet i historien om St Georges øy i Beringhavet. Stellers sjøku ble utryddet i 1786, den eneste beskrivelsen som finnes av dyret er gjort av Georg Wilhelm Steller i 1741:

Disse sjødyrene, forteller han, parer seg i stille vårnetter, når været er rolig. Hannen ligger på toppen, hunnen under. De omfavner hverandre som mennesker. Sjøkuene oppsøker selskap, det er ingen sak for mennesker å komme nær nok til å klappe dem – eller drepe dem. Sjøkua er stum, men når den er kommet til skade kan man høre den trekke et dypt sukk.

«Atlas of Remote Islands» er full av ukjente øyer og nye historier. Schalansky forteller om den lille mutasjonen på kromoson nummer åtte som gjør at 10% av befolkningen på atollen Pingelap i Stillehavet er fargeblinde. Hun forteller om hvordan det kan ha seg at franskmennene valgte å teste ut hydrogenbomben på paradis-øya Fangataufa, og hun forteller om Påskeøyene uten så mye som å nevne Thor Heyerdahl.

Hvem ville du tatt med deg til en øde øy? spør vi hverandre, og ser for oss blått hav og paradisiske palmestrender. Men en øde øy er også et sant helvete, Schalansky sier det på denne måten: En øde øy er et naturlig fengsel.

Den brasilianske øya Trinidade i det sørlige Atlanterhavet er en topografisk katastrofe. Et uvennlig og fiendtlig landskap er som kastet i havet. Gang på gang forsvinner mennesker sporløst fra øya – de som ikke fanges av jordskred, vaskes bort av meterhøye bølger.

Schalanskys bok handler om verden, men har sitt utspring i fiksjoner, i kart og litteratur. «Atlas of Remote Islands» oppmuntrer i større grad til leselyst enn til reiselyst. Boka er ikke større enn at den kan leses på en kveld, men den slår rot i tankene for godt.

Om vi skulle være så heldige at Judith Schalanskys bok «Atlas der abgelegenen Inseln: Fünfzig Inseln, auf denen ich nie war und niemals sein werde» en gang i en ikke alt for fjern framtid oversettes og utgis på norsk - vil jeg gi den en strålende positiv anmeldelse.

Et selvbiografisk fragment

2010-12-24T08:57:00.002+01:00

Stendhal: «Selvopptatte memoarer»

Prosa

137 sider

Gyldendal (XS)

Oversatt av Karin Gundersen

Sigrun Hodne tekst - publisert i Stavanger Aftenblad 27/7

Fra en selvbevisst forfatters hverdagsliv anno 1820

Forfatteren Stendhal, hvis egentlige navn var Henri-Marie Beyle, benyttet et hav av psevdonymer - opp mot 200 hevder forskerne, og han skrev innenfor en rekke sjangere. Men for ettertidens litteraturhistorie er han først og fremst kjent som Stendhal; forfatteren av de to store romanene «Rødt og svart» og «Kartusianerklosteret i Parma».

Stendhal ble født i Grenoble i 1783 og døde i Paris 59 år seinere. I tillegg til å være skribent og forfatter var han også offiser og embetsmann.

«Selvopptatte memoarer» omhandler forfatterens dagligliv i Paris i perioden 1821-1830. Som alle selvopptatte memoarer er også Stendhals nedtegnelser tidvis svært kjedelige og trivielle, hans uendelige oppramsinger av navn på mennesker han møter, men aldri utvikler noe forhold til, er på grensen til det uutholdelige. Forfatteren presenterer seg selv som en svært selvsentrert og selvbevisst figur, ikke ulik helten i en av vår tids mest omtalte roman-føljetonger, og som denne fokuserer også Stendhal til tider mer på sine mislykkede sider enn sine bragder. Han dveler for eksempel lenge og vel ved sin egen manglende potens i møte med en ung og vakker hore. Fullstendig blottstillelse av seg selv og sine venner og fiender i skriftlig form er altså ingen nymotens litterær tendens.

Til tross for et til tider enerverende detaljfokus, rommer teksten også rikelige mengder humor, ironi og skarpsindige refleksjoner over menneskets natur og tilbøyeligheter. Og tidvis virker forfatteren usedvanlig klarsynt: En dag ble det kunngjort at fire fattige stakkarer skulle henges. Etter mitt syn forholder det seg slik at når man i England henger en tyv eller en morder, er det aristokratiet som ofrer et menneske for sin egen trygghets skyld, for det er aristokratiet som har tvunget vedkommende til å bli forbryter … Denne sannheten, som er så paradoksal i dag, blir kanskje en trivialitet når man en dag leser det jeg her sitter og sludrer om (91). Storbritannia praktiserte dødsstraff ved henging helt fram til 1964.

Sitatet viser, i tillegg til forfatterens etiske bevissthet, også tydelig fram et poeng som understrekes en rekke ganger i løpet av boka, nemlig at disse memoarene henvender seg til framtidige lesere, til en annen tid. De aller fleste av de navngitte personene som nevnes i teksten har for lengst gått i glemmeboka, dette var noe forfatteren var seg bevisst når han skrev, de individuelle karakterene er derfor primært interessante i den grad de kan si oss noe allmenngyldig sant om hva det vil si å være menneske, på godt og vondt. Det er menneskets vesen og ikke privat sladder som er Stendhals hovedanliggende, selv om det ikke alltid virker sånn - .

Som «Rødt og svart» og «Kartusianerklosteret i Parma» er også «Selvopptatte memoarer» fint oversatt til norsk av Karin Gundersen, som tidligere har mottatt både Doblougprisen og Kritikerprisen for sitt arbeid med Stendhal. Forlaget skal også ha ros for en utgivelse som dette, og for sin satsing på smal – og/eller stor (alt etter hvordan man ser det) litteratur, gjennom den forholdsvis nystartede XS-serien.

En moderne brevroman

2010-12-24T08:55:00.003+01:00

Daniel Glattauer: «Mot nordavinden»

Roman

205 sider

Font forlag

Sigrun Hodne tekst - publisert i SA 3/8

Morsom og vemodig bok om kjærlighet i en digital tid

I det vi byttet ut landpost med elektronisk post la vi grunnlag for en ny litterær sjanger: e-postromanen. De første bøkene innenfor en ny sjanger vil ofte bruker en del tid og energi på å diskutere sin egen form, som om de i begynnelsen er en smule forundret over sin egen eksistens. Så også i dette tilfelle. «Mot nordavinden» er en roman som i høy grad tematiserer e-postens muligheter og begrensinger som kommunikasjonsform, altså har vi å gjøre med en e-postroman som for en stor del dreier seg om det å skrive e-post.

De to hovedrolleinnehaverne i østerrikske Daniel Glattauers roman har aldri truffet hverandre, men en dag møtes e-postene deres, ved en feiltagelse, et eller annet sted i det virtuelle universet vi alle er en del av. Slik kommer de to i kontakt med hverandre som skrivende mennesker, som skrift.

Glattauers tekst er uten tvil en page-turner, den er både morsom, vittig og trist. Den har klare melodramatiske trekk, uten at dette på noen som helst måte svekker leserens interesse. Emmi og Leo, de to skrivende menneskene i «Mot nordavinden», oppretter et virtuelt kjærlighetsforhold, fylt til randen av begjær, sjalusi, raseri og ømhet. Og fordi det hele er framført i et overbevisende språk følger vi godtroende med på deres opp- og nedturer.

Det mest oppsiktsvekkende med Glattauers roman er imidlertid ikke Emmi og Leos kjærlighetshistorie, men at forfatteren faktisk klarer å skape troverdige og dype romankarakterer utelukkende gjennom kortfattet e-post kommunikasjon. Mens et gammeldags brev, ikke minst et kjærlighetsbrev, fort kunne strekke seg over mange sider, er e-poster som regel svært korte, ofte ikke mer enn et par linjer, noen ganger kun ett ord eller to. Det er akkurat denne kortheten Glattauer har klart å foredle, og som lesere lar han oss erfare at det ikke er mange ordene som trengs for å skape full følelsesmessig forvirring.

Glattauer går aldri ut av e-post formatet, likevel har jeg aldri problemer med å se Emmi og Leo for meg som troverdige karakterer, det vitner om et godt forfattergrep.

Akkurat slik som det er

2010-12-24T08:52:00.001+01:00

Nina Lykke: «Orgien, og andre fortellinger»

DEBUTANT

Noveller

174 sider

Oktober

Sigrun Hodne tekst - publisert i SA 31/8

Interessant utforsking av personlige relasjoner

Ekte sosial kompetanse består framfor alt i å være tydelig om seg selv, slik at de andre vet hvor de har oss. Grenseløshet i sosiale og nære relasjoner blir man rett og slett syk av. På lang sikt skaper utydelige personlige grenser disharmoniske og kjærlighetsløse relasjoner, sa Jesper Juul nylig til en av sine lesere i Dagbladets lørdagsmagasin. De fleste av Nina Lykkes karakterer ville definitivt hatt godt av noen timer hos familieterapeuten Jesper Juul, for hos Lykke strever de, alle som en, både med sin egen og de andres utydelighet.

«Orgien, og andre fortellinger» består av ni noveller, den korteste er på knappe 4 sider, de lengste omkring tretti. Novelleformen er en krevende sjanger som fordrer ryddighet og presisjon fra forfatterens side, hun må gi leseren mye med få ord, her er lite rom for snikk-snakk. Nina Lykkes språk er klart og enkelt, i sine beste tekster klarer hun kunsten å skrive fram komplekse følelser og troverdige karakterer i løpet av noen få setninger.

Lykkes noveller dreier seg altså om nære relasjoner, om par, venner og familiemedlemmer som ikke finner helt ut av det med hverandre. Det kan høres hverdagslig ut, og det er det også, og nettopp derfor, fordi disse historien handler om hverdagen slik den leves av de aller fleste av oss, er boka til Lykke uhyre interessant.

Lykkes fortellinger viser oss noe vi allerede vet, men likevel ikke kan forholde oss til; på samme måte som jeg hele tiden kontinuerlig gjør meg opp tanker og meninger om menneskene jeg omgås, tenker de sitt om meg. Men det de tenker om meg er ikke nødvendigvis identisk med min egen selvforståelse. Og til mindre tydelig jeg våger å være, jamfør Juul, til vanskeligere vil det være for mine venner å se meg som den jeg er, eller som den jeg ønsker å bli sett som. I Lykkes univers konfronteres mange av karakterene med ugjenkjennelige speilbilder av seg selv, det oppleves ofte ekstremt smertefullt.

Lykke er debutant, det er kanskje ikke å forvente at hun skal lykkes like godt med alle fortellingene sine. Etter min mening fungerer de korteste tekstene best. I bokas første novelle «Arne», sliter hun med å komme fram til et liv bakom klisjeene og fortellingen «Langtidssykemelding» virker framdeles litt uforløst etter at siste setning er lest. Det betyr imidlertid ikke att disse to novellene er dårlige, bare at de ikke er på nivå med hennes beste - for i sine beste tekster gir Lykke oss virkelig fin litteratur.

Herredømme uten grenser

2010-12-24T08:50:00.003+01:00

Assia Djebar: «Stort er fengselet»

Roman

333 sider

Press

Sigrun Hodne tekst - publisert i Stavanger Aftenbladet 21/10

En svært tettvevd tekst om ulike former for undertrykkelse

Å lese fiksjonslitteratur er som å lytte til en fremmed stemme. Stemmen som forteller i «Stort er fengselet» snakker fra et fremmed sted, en fremmed tid og i et fremmed språk. Alt dette fremmede gjør lesingen til tider svært krevende, men Djebar har noe å si oss som hun ikke kan fortelle på en annen måte enn dette.

Forfatteren Assia Djebar, synonym for Fatima Zohra Imalayen, ble født i Algerie i 1936. Hun vokste opp i en velstående muslimsk familie og studerte både i Marokko og Tunisia før hun i 1955 ble den første kvinnelige studenten fra Algerie som ble uteksaminert ved École Normale Supérieure i Paris (som også har hatt studenter som Sartre, de Beauvoir, Derrida og Foucault). Djebar, som nå er professor i litteratur, pendler i dag mellom Paris og New York, hun skriver bøkene sine på fransk.

«Stort er fengselet» ble første gang publisert på fransk i 1995. Boken er delt i fire deler. Første del handler om en kvinnelig jeg-forteller som forelsker seg i en yngre mann, og som derfor, etter et par omganger med skikkelig juling, går ut av ekteskapet hun lever i. Del to: Utradert på stein har tilsynelatende ingenting med del 1 å gjøre, bokens andre del handler om Nord-Afrikas historie og om europeernes kolonialisering av kontinentet. Djebar forsøker å gjøre den store og kollektive historien personlig gjennom en fortelling om flerfoldige forsøk på å dechiffrere en gammel tunisisk steintavle, en stele. Utradert på stein er bygget opp omkring faktiske historiske hendelser. I bokens tredje del er vi tilbake hos kvinnen i del 1. Men nå er det først og fremst hennes formødre det fortelles om. I siste del av boka er vi tilbake i nåtiden, det vil si 1990-tallets post-imperialistiske og fundamentalistiske Algerie.

«Stort er fengselet» handler om en dobbel kolonialisering. I tradisjonell forstand betyr kolonialisme en utvidelse av et lands suverenitet over territorier utenfor landets grenser. Et eksempel på kolonialisme er Frankrikes opptreden i Algerie, et forhold som danner bakteppe i Djebars bok. Men «Stort er fengselet» tematiserer også en annen og minst like alvorlig form for kolonialisme: menns kolonialisering av kvinner, altså menns imperialistiske herredømme over kvinners kropper og menns omfattende regulering av kvinners sosiale liv.

Den sentrale kvinnelige karakteren i «Stort er fengselet» må emigrere fra sitt eget land og folk for å få frihet og trygghet, men: Kan man føle seg fri når man har blitt tvunget til å forlate alt? Er et liv i eksil en nødvendig og akseptabel pris å betale for å få være et helt menneske? Er det mulig å utrykke sine egne tanker og følelser når man ikke lenger kan bruke sitt eget morsmål? Dette er bare noen av spørsmålene som Assia Djebars bok stiller. Det er en springende, krevende og på mange måter utilgjengelig tekst, det er en bok full av viktige spørsmål og fremmede tanker.

Gerontologisk begjær

2010-12-24T08:48:00.004+01:00

Line Berg: «Slik skjer det ikke»

DEBUTANT

Noveller

95 sider

Kolon

Sigrun Hodne tekst - publisert i SA 21/10

En gavepakke til lesere som begynner å bli en smule lei selvsentrerte forfatterstemmer

Gerontologi er læren om den friske alderdommen. Uventet friskt begjærende oldinger dukker opp i flere av 33 år gamle Line Bergs debutnoveller. Hennes håndlag med gamle mennesker er mer enn bemerkelsesverdig.

Men Berg forstår seg også på yngre folk. Hun skriver om unge kvinner og menn som har havnet i situasjoner de aldri hadde drømt om, og om mennesker som befinner seg i situasjoner de bare har drømt om. Hun skifter lett mellom jeg-fortellere og tredje persons perspektiv, slik skaper hun en god variasjon de enkelte historiene i mellom, og hun får også demonstrert et usedvanlig sikkert fortellerteknisk grep til debutant å være.

«Slik skjer det ikke» består av til sammen ni noveller. Tekstene er korte og kompakte, og konsentrerer seg gjerne om tilsynelatende lettfattelige hendelser, men viser oss samtidig hvor mye mer det alltid finnes å legge merke til i selv de enkleste situasjoner.

Det er en rå og jordnær realisme i Bergs fortellinger som minner om den vi finner hos noen av historiens beste novelleforfattere, som for eksempel Raymond Carver og Kjell Askildsen. Men Berg er ikke fullt så minimalistisk som disse. Det er også noe forfriskende nytt i novellesamlingen «Slik skjer det ikke», det er ingen tvil om at Line Berg har funnet sin egen stemme.

Bokas første tekst starter slik: Han blir ikke akkurat penere med årene, han er ikke en bror å skryte av. Merkelig nok er det ikke broren, men først og fremst fortelleren, som fanger min interesse her, for hvem i alle dager er det som snakker slik om sin egen bror? Men se det, det klarer jeg faktisk aldri å finne helt ut av. For det hviler et upålitelig skjær over historiefortelleren som gjør at jeg vanskelig kan stole helt på det hun sier meg. Fortellerens upålitelighet skaper en spenning i teksten, en spenning som ikke lar seg løse. En liknende usikkerhet skapes på finurlig vis i flere av novellene, med historien «Mongoen» som et utmerket eksempel. De beste historiene i denne samlingen lever videre som åpne spørsmål lenge etter at siste side er lest.

Verden sett fra Line Bergs noveller er merkelig velkjent og gåtefull på en og samme tid.

Stille vann har dypest grunn

2010-12-24T08:46:00.001+01:00

Alice Munro: «For mye lykke»

Noveller

340 sider

Gyldendal

Sigrun Hodne tekst - publisert i SA 14/10

Utsøkt skrivekunst

Jeg har allerede lest flere fine novellesamlinger denne høsten, men Alice Munros fortellinger ligner ikke på noen av dem. Først og fremst fordi hennes historier er mye mer omfattende og komplekse enn noveller flest. Munros korte tekster er like innholdsrike som romaner, selv om de sjelden strekker seg over mer enn 35 sider. Munro kan i løpet av et få titalls sider fange et helt liv fra fødsel til død.

Alice Munro ble født i Canada i 1931. Hun har skrevet 17 bøker, flere av dem er oversatt til norsk. Da hun ga ut sin forrige bok, «Utsikten fra Castle Rock» (2006/ no. utgave 2008), mente hun selv at denne trolig ville bli hennes siste, men så, tre år seinere, utgis altså «For mye lykke», skrevet av en forfatter på god vei mot åtti.

Det sies ofte at Munro er en mester i å gripe det hverdagslige livet, og det er hun så absolutt, men det betyr ikke at det ikke finnes dramatikk i stoffet hennes, det er bare det at det dramatiske, som mange forfattere ville ha brukt store ord og fakter om, fortelles av Munro i et like lavmælt språk som de hverdagslige hendelsene som skjer oss hele tiden.

I en av fortellingene dreper en far sine tre barn, i en annen har en ung mann drept sine foreldre, en kvinne går tilsynelatende frivillig inn i en overgrepssituasjon, mens to barn kanskje har druknet et tredje. Dette er alt uten tvil ekstraordinære situasjoner, men de skjer i tilsynelatende vanlige liv, dette er hendelser som noen menneske faktisk er nødt til å leve videre med, forsøke å glemme, eller vie sine liv til å forstå. Munro verken dømmer eller forskjønner, hun viser fram mennesker som vi tror på og som vi kan identifisere oss med.

Munros noveller dreier seg ofte om kvinners liv og erfaringer, og hun synes som forfatter å være av dem som antar at det finnes grunnleggende forskjeller i måten kvinner og menn lever sine liv på. I tittelnovellen «For mye lykke» uttrykker en av karakterene det på denne måten: Husk alltid at når en mann går ut av et rom, forlater han alt … Når en kvinne går ut, bærer hun alt som skjedde i det rommet med seg (284). Dette betyr imidlertid ikke at Munro sympatiserer mer med kvinner enn menn, bare at hun til tider er opptatt av kjønnsspesifikke forskjeller.

Novellen «Fiksjon», som bl.a. handler om en ung kvinnelig forfatter, trekker oss nært innpå Munros eget liv og virke. Om novellens unge forfatterkarakter sies følgende: «Hvordan bør vi leve våre liv» er en samling korte historier, ikke en roman. Det er i seg selv en skuffelse. Som om det reduserer bokens status og gir forfatteren et skinn av å befinne seg utenfor Litteraturens port og ikke ha en trygg plass innenfor (62). Her er det tydelig at Munro også snakker om seg selv og sin egen posisjon i det litterære selskapet. Som kvinne og novelleforfatter har hun ingen selvfølgelig plass litteraturens sentrum.

Alice Munro er en utsøkt skrivekunstner, språket hennes er enkelt og klart, og så godt som fritt for lyriske over- og undertoner. Hun er antagelig vanskelig å oversette, og det hender at det knirker litt for mye i den norske utgaven, som for eksempel når oversetteren velger å beskrive en gårdsvei som sølepyttbefengt - et ord som passer dårlig i Munros jordnære univers.

Munro er en av verdens fremste novelleforfattere. Hun nevnes av flere som vår tids Tsjekhov (1860-1904), og er en absolutt verdig nobelpriskandidat, selv om hun stort sett har sluttet å takke ja til litterære priser – da den slags, i følge henne, er viktigere for unge forfatterspirer enn for gamle damer.

Har du ikke lest henne ennå, så gjør det nå!

Show, don’t tell!

2010-12-24T08:45:00.001+01:00

Kari F. Brænne: «Under de dype skyggene av løvtunge trær»

Roman

302 sider

Aschehoug

Sigrun Hodne tekst - publisert i SA 11/11

En bok hvor tomme rollefigurer har tatt menneskenes plass

Dramatiser, dramatiser! Skrev Henry James som kommentar til seg selv i margen på sin ennå upubliserte roman «Daisy Miller» (1878). Jeg skulle gjerne ha sett at noen hadde gitt Kari F. Brænne (f. 1966) det samme rådet underveis i arbeidet med romanen «Under de dype skyggene av løvtunge trær».

«Under de dype skyggene av løvtunge trær» er Brænnes andre roman. Fortellingen formidles gjennom fire karakter; Evelyn, Wilhelm, Robert og Lukas, som representerer hver sin generasjon av den samme familien. Sakte men sikkert avdekker de fire karakterene en lenge glemt og fortrengt familietragedie. Ved å la fortelleren, og dermed også synspunktet, forflytte seg fra karakter til karakter forsøker forfatteren Brænne å gi oss et større bilde av historien.

Det er et interessant grep, som hun dessverre ikke får til å fungere godt nok. Henry James’ kommentar er i nyere tid omformet til mantraet «show, don’t tell», en oppfordring til forfattere om å skrive slik at leserne opplever fortellingen gjennom karakterenes handlinger, ord, tanker og følelser heller enn gjennom fortellerens redegjørelser, beskrivelser og oppsummeringer av disse.

Et typisk avsnitt i Brænnes bok går som dette: Det var lenge siden hun hadde vært der nede, det merket hun snart. Hun ante ikke at Grønland var blitt så eksotisk. Det var bare svartmuskete mennesker å se. Men endelig fant hun da det nye vinmonopolet, midt i et skrekkelig moskéliknende kjøpesenter. Og ikke nok med det, da hun først sto der inne, var det selvbetjening (61). Fortelleren forsøker her å gi oss en gammel dames opplevelse av en by og en tid i forandring, men når jeg leser dette opplever jeg ikke å komme inn under huden på en gammel kvinne, det jeg ser i disse linjene er en yngre forteller som øser ut klisjeer og upersonlige beskrivelser. Kanskje tror forfatteren at gamle mennesker oppfatter verden på denne måten, men hun klarer ikke å få meg til å føle at jeg ser verden gjennom den gamles øyne. Altså gir fortelleren oss ikke en eldre kvinnes blikk på verden, men sine egne forutinntatte og stereotype holdninger. «Under de dype skyggene av løvtunge trær» er dessverre full av passasjer som dette.

Showing gir karakterene i en fortelling liv, selvstendighet og troverdighet, og det er nettopp liv jeg savner i «Under de dype skyggene av løvtunge trær». Boken er full av mennesker med sterke historier å fortelle, men disse menneskene berører meg like lite som skuespillere som leser rett fra manus – uten innlevelse i stoffet sitt.

Hva er egentlig en god mor?

2010-12-24T08:43:00.001+01:00

Ida Jessen: «Barna»

Roman

318 sider

Cappelen Damm

Sigrun Hodne tekst - publisert i SA 18/11

En god roman om skyldfølelse og erotisk begjær

En ettermiddag slår en lege følge med en sykepleier til stasjonen, de er begge på vei hjem fra jobb, resultatet av turen blir at hun forlater mann og barn til fordel for et øyeblikks ekstase – han derimot slår seg til ro med et dobbelspill, for med ett har han både kone og elskerinne.

I motsetning til hva man gjerne skule tro er «Barna» ikke en naiv og enkel legeroman. «Barna» er en svært god roman om kvinners seksualitet og om forholdet mellom begjær og skyld. For det finnes få følelser som er mer sammenfiltret i vår kultur enn nettopp disse: kvinnelig begjær og skyld.

Danske Ida Jessen (f. 1964) debuterte som forfatter i 1989 med novellesamlingen «Under sten» og har siden skrevet en rekke noveller og romaner for barn og voksne. Flere av historiene hennes finner sted i den fiktive småbyen Hvium på Jylland. Jessen vant i 2009 den danske bokhandlerprisen for «Barna», og boken ble i 2010 nominert til Nordisk Råds litteraturpris.

Romanen «Barna» utspiller seg over en periode på femten år. Den starter med at sykepleieren Solvejs tidligere ektemann tar med seg deres felles barn og flytter til Hvium, Solvej føler ikke at hun har noe annet valg enn å følge etter. Etter to mislykkede kjærlighetsrelasjoner forsøker hun å bygge livet opp fra grunnen av.

Hva er egentlig en mor? Spør Solvej sin egen mor ganske tidlig i fortellingen. En mor er en kvinne som setter sitt barns behov foran sine egne, svarer moren. Solvej, som en gang forlot sitt barn for en elsker har med andre ord kommet skikkelig dårlig ut. Lar skaden seg i det hele tatt reparere? Kan hun noen gang klare se seg selv som en god mor? Kan datteren? Spørsmålene i romanen rettes selvfølgelig ikke bare til Solvej, for hvem av oss er egentlig klar for en oppgave som dette: å alltid sette den andre foran seg selv?

Solvej får etter hvert jobb som helsesøster i Hvium, hennes arbeid går – paradoksalt nok – ut på å lære nybakte mødrene å ta vare på barna sine.

Det finnes flere gode kvinneportretter i «Barna», de mannlige karakterene tegnes svakere opp, for i denne boka er mennenes primære oppgave å utvide vår forståelse av det kvinnelige. Noen av kvinnene i boka velger barna, andre seksualiteten, i «Barna» er moderskap og seksuell tilfredsstillelse uforenelige størrelser.

Jessens bok er godt skrevet og godt tenkt, den setter seg både i hjertet og hjernen.

Slik ingen skulle tru at nokon kunne bu

2010-12-24T08:41:00.004+01:00

Maria Amelia: «Ulovlig norsk»

Selvbiografi

217 sider

Pax

Sigrun Hodne tekst - publisert i Stavanger Aftenblad 18/11

En fortelling om en sterk ung kvinnes forsøk på å skape seg sin egen identitet

Historien til Maria Amelie er allerede godt kjent for de fleste, kortversjonen kan lyde omtrent som dette: Sammen med foreldrene sine flykter Maria Amelie fra Kaukasus via Moskva til Finland. Familien blir nektet oppholdstillatelse i Finland og flykter derfor videre til Norge. I Norge blir familien igjen nektet asyl. I stede for å la seg transportere tilbake til Russland velger de tre å bli illegale innvandrere. Maria Amelie, en ikke-eksisterende ung kvinne, blir student ved NTNU i Trondheim. Ved hjelp av gode venner og svart arbeid klarer hun å gjennomføre fem år med studier uten verken lån eller stipend. Når boken skrives lever den nyutdannede sosialantropologen framdeles i skjul under falsk navn, uten noen form for identitetspapirer og uten mulighet til å ta seg lovlig arbeid i Norge.

Den første delen av boka består av dagboknotater fra Maria Amelies første år i Norge og handler om perioden 2002 – 2004, den siste delen er skrevet i 2009.

«Ulovlig norsk» er ikke et debattinnlegg om hvem som skal få asyl i Norge. Boka er heller ikke primært et angrep på UDI eller UNE, selv om det rettes krass kritikk mot norske asylinstitusjoner. «Ulovlig norsk» er først og fremst en bok om hvordan det er å leve som illegal innvandrer i Norge. Forfatterens inderlige ønske til leseren står skrevet allerede i prologen: Med denne boken vil jeg at ditt liv skal forandres, sier hun, hun håper at alle vi som tar vår norske identitet som en selvfølge skal bli klar over hvor heldige vi er, og hvor utrolig trygt og godt vi har det i forhold til svært mange andre mennesker. For Maria Amelie er ikke den eneste illegale innvandreren her til lands, ferske beregninger anslår at hun deler skjebne med omkring 18 000 andre – bare i Norge.

Jeg er usikker på hvilken kraft en bok som dette har når det gjelder det å forandre menneskers syn på sin egen tilværelse og jeg tviler på om Maria Amelie klarer å forandre sine leseres liv. Men historien hennes er viktig - og den lærer oss mye om det å være mennesker og ikke minst med-mennesker. For noe av det som kommer aller tydeligst fram gjennom «Ulovlig norsk» er hvordan nærhet og vennskap mennesker i mellom bygger ned fordommer. Maria Amelie og familien hennes overlever i Norge, nå på niende året, fordi de har venner som hjulpet dem med arbeid og med steder å bo. Maria Amelie opplevde til og med å få en Fremskrittspartipolitiker til å skrive under på et opprop om at hun burde få bli, han skrev under fordi de møttes personlig. Det er gjennom vennskap vi lærer å forstå og respektere hverandre som noe mer enn del av en anonym gruppe. Gjennom vennskap kan vi gi hverandre trygghet og verdighet.

Men pass, oppholdstillatelse og sosiale rettigheter er det kun den upersonlige Staten som råder over. Maria Amelie og familien hennes lever framdeles som illegale innvandrere i Norge.

Et helt menneske

2010-12-24T08:40:00.001+01:00

Rigmor Galtung: «Fullt lys og stummende mørke»

Selvbiografi/sakprosa

278 sider

Cappelen Damm

Sigrun Hodne tekst - publisert i SA 25/11

En historie om hvordan det er å leve med angst og dype depresjoner

Rigmor Galtung var litt over 30 år da hun første gang, svært motvillig, ble lagt inn til behandling på en psykiatrisk klinikk. Hun hadde allerede vært dårlig en lang stund, hun hadde forsøkt lenge og hardt å holde seg på beina, men så smalt det. Hun måtte trekke inn årene og la andre overta styringa for en stund, hun var ikke lenger i stand til å ta vare på seg selv.

Rigmor Galtung er kjendis, hun er komiker og en usedvanlig dyktig imitator, hun er vant til å stå i rampelyset, denne boka handler imidlertid mest om hennes skyggesider. «Fullt lys og stummende mørke» er en bok om hvordan det er å leve med en alvorlig psykisk lidelse, kanskje for resten av livet. Rigmor Galtung er selv ikke helt sikker på hvilken diagnose som passer best for henne, hun har blitt kalt bipolar, men opplever ikke selv at hun noen gang er manisk. Jeg har i perioder veldig godt humør og veldig mye energi, sier hun, det kjennes godt og friskt ut. Men i tillegg har hun altså noen perioder som er så fulle av angst og depresjon at de nesten ikke er til å holde ut.

Noe av det jeg liker best med Galtungs bok er hvordan forfatteren klarer å dele sine opplevelser av det å være syk med oss uten at hun blottstiller absolutt alt. Det er framdeles mange ting jeg ikke vet om henne etter å ha lest boka, jeg tror det er en fordel – både for henne og for oss. Vi kan dermed også i framtiden forholde oss til komikeren Galtung uten å vite hva hun har på maten eller hvor mange hun har delt seng med osv. Men sykdommen hennes, altså hvordan det er å leve med sterk angst og dype depresjoner, vet vi adskillig mye mer om etter å ha lest denne boka.

Etter den første innleggelsen kommer flere, noen ganger kutter hun ut medisinene fordi hun føler seg frisk, andre ganger får hun tilbakefall selv om hun tar medisiner. Hun forsøker en rekke ulike terapiformer - litt uventet beskriver hun en serie med elektrosjokk (ECT) som noe av det mest effektive og hurtigvirkende. Det er knyttet mange negative fordommer til ECT og derfor er Galtungs erfaringer med metoden ekstra interessante.

Galtung er en omsorgsfull forteller som er flink til å rose menneskene hun har rundt seg. Hun har venner og familie som stiller opp, og hun har ikke minst en mor som har fulgt henne tett og godt hele tiden. Til tross for at hun hele tiden har forsøkt å unngå innleggelser uttrykker hun en positiv holdning til psykiatrien.

Galtungs fortelling er vond, men ikke uten håp. Selv beskriver hun sine svingende sinnsstemninger som en gave: Jeg vil ikke ha noen annen psyke enn den jeg har. Jeg kunne selvfølgelig ønske at jeg ikke hadde havnet nede i det stummende mørket så mange ganger, men selv der – eller kanskje spesielt der – har jeg lært mye. Gaven ved å leve i yttergrensen av normaliteten er at man kjenner sterkere på både lys og mørke.

Boka avsluttes med to korte faglige kommentarer av psykiaterne Tormod Huseby og John Berg. De to setter på en klargjørende måte Galtungs individuelle erfaringer inn i en større og mer allmennmedisinsk sammenheng.

Et mollstemt liv

2010-12-24T08:21:00.004+01:00

Anne Gjeitanger: «Komposisjon i hvitt og grønt»

Roman

198 sider

Oktober

Sigrun Hodne tekst - publisert i SA 23/12-2010

Et nært og troverdig portrett

Nicolas de Stäel (1914-1955) synes å ha hatt et velutviklet talent for melankoli og depresjon allerede fra fødselen av, et talent som ble styrket og dyrket gjennom hans tap av begge foreldrene i ung alder. Alvorlig innadvendt, med hodet fullt av en voksen manns bekymringer flyktet han fra et Russland i krise via Polen til Belgia. Året er 1921, han er syv år og står på bar bakke, helt alene i en ny verden.

Fra disse ruinene av et liv klarer han sakte men sikkert å bygge seg opp til å bli en av Europas fremste billedkunstnere i sin tid. Men veien framover var aldri lett for de Stäel, og den endte brått med at han tok sitt eget liv, kun 41 år gammel. Han var berømt og anerkjent, han hadde elever, venner og sin egen familie, men den gnagende melankolien og tvilen ville likevel ikke slippe taket.

I «Komposisjon i hvitt og grønt» følger vi kunstneren de Stäels arbeid med å skape seg et rom for sin egen kunst, midt mellom det figurative og det abstrakte maleriet. Han synes å ha vært ensom både i kunsten og livet, og han kjempet hele tiden for å gi sitt eget liv mening i forhold til en uendelig følelse av avmakt.

Nicolas de Stäel har vært usedvanlig heldig med sin norske portrettør, for den romanen Anne Gjeitanger har skrevet om livet hans er svært vakker og lesverdig. Hun går tett på når hun skriver, som en allvitende forteller snakker hun om Nicolas de Stäel i tredjeperson samtidig som hun hele tiden avslører hans innerste tanker og følelser. Hun skaper en troverdig fiksjon. Hun gjør de Stäel til et levende menneske som leseren får forståelse for og medfølelse med.

Gjeitangers bok kan leses som et dobbelt portrett, romanen er først og fremst et portrettet av Nicolas de Stäel, men den er samtidig også et portrett av kunstneren som en universell figur. Et portrett av det skapende menneskets kontinuerlige kamp for å finne mening med sitt eget liv og med det arbeidet hun lager, enten det dreier seg om litteratur eller billedkunst.

Anne Gjeitanger er kjent som en subtil språkkunstner, men i deler av denne boka sitter småordene – konjunksjoner og preposisjoner - litt for løst, det er imidlertid for småplukk å regne, for hennes portrett av de Stäel har blitt til en sjeldent fin roman.

Portrett av et landskap

2010-12-24T08:19:00.005+01:00

César Aira: «En episode i en omreisende malers liv»

Oversatt av Kari og Kjell Risvik

Roman

96 sider

Hovde & Brekke forlag

Sigrun Hodne tekst - publisert i Stavanger Aftenblad 23/12-2010

En sann fornøyelse

Argentina, La Pampa,1837. Et endeløst slettelandskap så langt øyet kan se. Fire menn og fem hester er på vei østover. Hestene er urolige, en invasjon av gresshopper har lagt området øde, det finnes ikke mat verken for dyr eller mennesker. Plutselig blåser det opp til et forferdelig uvær, hva som deretter skjer blir det opp til leseren selv å finne ut, for vi er her kommet fram til det sentrale omdreiningspunktet i argentinske César Airas (f. 1949) roman «En episode i en omreisende malers liv».

Airas roman baserer seg på reelle historiske hendelser og karakterer, men fortellingen hans er verken en biografi eller en historiebok, til det er teksten alt for rik på forunderlige dikteriske innfall og utfall. Aira er en språkkunstner av dimensjoner, og boka hans en sann fornøyelse å lese.

Tyske Johann Moritz Rugendas, den omreisende maleren som fungerer som romanens hovedfigur, er sjangermaler. Forut for fotografiets gjennombrudd har han dratt til Latin-Amerika for å gi europeerne et bilde av hvordan den nye verden ser ut. I tråd med Alexander von Humboldts ideer om naturens fysiognomi, skal Rugendas gjennom malerier og tegninger gripe landskapets sjel. Men så havner han altså midt i et forferdelig uvær som bokstavelig talt kommer til å endre hans syn på verden.

Ved hjelp av Rugendas og hans historiske prosjekt reflekterer César Aira blant annet over forholdet mellom kunst og vitenskap, liv og historie.

Airas roman kan minne om landsmannen Jorge Luis Borges fortellinger med hensyn vitalitet og fantasifullhet, men César Aira er ingen Borges-kopi, til det er hans personlige stemme alt for sterk og tydelig. Noen av de mest burleske passasjene i «En episode i en omreisende malers liv» fikk meg til å tenke på Cervantes’ satiriske roman «Don Quijote», for som Don Quijote blir også Rugendas blindet av sitt eget livsprosjekt. Og Rugendas’ trofaste følgesvenn Krause, som også er maler, om enn av et mindre format – skal vi tro Rugendas, synes å dele mange kvaliteter med Don Quijotes fornuftige væpner, Sancho Panza.

«En episode i en omreisende malers liv» er en usedvanlig lesverdig liten roman, flott oversatt til norsk av Kari og Kjell Risvik. Forhåpentligvis vil det nyetablerte forlaget Hovde & Brekke by oss på mer verdenslitteratur i tiden som kommer.

Det var en gang …

2010-12-24T08:17:00.005+01:00

Liselotte Haugsnes: «Livet etter skuddene – Historien om da pappa drepte mamma»

Selvbiografi/dokumentar

239 sider

Schibsted forlag

Sigrun Hodne tekst - publiserti Stavanger Aftenblad 23/12-2010

En absolutt uforståelig familietragedie

Det var en gang en familie, en familie som alle andre; mor, far og fire barn. Som familier flest var de travelt opptatt med jobb, skole og fritidsaktiviteter. De syntes ikke å stikke seg ut på noen som helst måte. Men så en dag går far hen og dreper mor og deretter seg selv. Plutselig er ingenting normalt lenger.

Liselotte Haugsnes var 22 år da tragedien inntraff, nå, seks år seinere, forteller hun om livet i familien før og etter drapene. Et av bokas mest sentrale spørsmål lyder som dette: Hvordan kan man tillate seg å hate sin mors morder, når morderen er ens egen far?

Liselotte skriver fram et fint og respektfullt bilde av sin far. Farens undergang kom ikke uventet på dem som sto ham aller nærmest, den en gang så velfungerende legen hadde sakte men sikkert gravd sin egen grav ved hjelp piller og alkohol. Men han framstår ikke som et monster, og at han skulle ta med seg sin kone i malstrømmen kom som et sjokk på alle.

Liselotte føler skyld for det som har skjedd i familien hennes. Skyld fordi hun ikke klarte å få sin egen far til behandling, skyld for at hun ikke stilte mer opp da han hadde det som verst. Det er en helt naturlig følelse – den er samtidig fullstendig urimelig. Et barn verken kan eller skal ta ansvar for sin egen far.

I partier av boka er det som om forfatteren bærer en rustning. Hun fortrenger sine egne følelser og konsentrerer seg i stedet om å gi omsorg til andre. Å våge å ta i mot hjelp er en av hennes største utfordringer etterpå.

Vi har et eget begrep for det Liselotte Haugsnes har opplevd, vi kaller det en familietragedie. Tragedie fordi ulykken ikke bare inneholder tap og ufattelige mengder sorg, men også hat til en man står svært nær. Tragedie fordi ulykken også omfatter svik.

Det er vanskelig å fatte hva Liselotte og søsknene har vært gjennom, ikke minst på det følelsesmessige planet, men det er viktig å lytte. For tragedier som dette har skjedd før, og de kommer til å hende igjen, og da med nye offer, pårørende og venner.

2010-08-03T10:51:00.009+02:00

denne bloggen har tatt pause

skriver fortsatt jevnlig litteratur- og kunstkritikker for Stavanger Aftenblad

og kunstkritikker for Billedkunst, men disse vil ikke lenger bli lagt ut her

arbeider forøvrig mest med egne tekster

Kontrollert impulsivitet

2010-03-11T09:45:00.003+01:00

Roar Werner Eriksen

Galleri Gann

publisert i SA 11/3/2001

Eriksen åpner opp for en ny dimensjon i kunstnerskapet sitt

Eriksens store malerier har, til tross for sin veloverveide komposisjoner og klare fargebruk, noe utvilsomt improvisasjonsmessig over seg. Det er som om de har blitt til i et eneste rasende angrep. Som om de har oppstått i en innbitt kamp mellom maleren og hans lerret. I de fineste maleriene inviteres vi, publikum, til å være vitne til og ta del i en eksplosiv kraftutfoldelse.

Innimellom Eriksens store og sterke abstrakte malerier dukker det uventet opp noen små portretter, og her kommer en ganske annen penselføring til syne. Gjennom mykere linjer kikker et vagt tegnet ansikt fram. Ingen av portrettene er konkrete avbildinger av gjenkjennelige personer, men de er like fullt i stand til å formidle menneskelige trekk. Disse bildene tvinger fram et annet blikk hos betrakteren.

Men det som overrasker aller mest i denne utstillingen, til en kunstner som tross alt er seg selv nokså lik, og som vi har sett utstilt en rekke ganger her i distriktet de siste årene, er en stor aluminiumsinstallasjon – for han har aldri tidligere vist oss skulpturelle gjenstander som dette. Skulpturen er utformet som en vegg, eller et glissent gjerde, laget av relativt tynne metallstenger. De er liksom lødd opp og tredd inn i hverandre som tynne greiner. Under metallformen ligger det en hau med hodeputer. Ved første øyekast ser putene ut som myke kontraster til den harde metallformen, men nei, det stemmer ikke helt. For de myke putene er buntet sammen med stramme tau og ligner egentlig mer på sandsekker enn på innbydende sengetøy. Slik får puteformene meg til å tenke på angrep og forsvar, på vannmasser som truer og på skitne skyttergraver – ikke på myk og uskyldig søvn og hvile. Og det aller merkeligste er at den store metallskulpturen får et preg av letthet i kontrast til de sammenpressede putene, slik skifter det harde og det myke roller i denne installasjonen. Aluminiumet blir lett og svevende, dunputene ligger som tunge steiner på bakken.

Det finnes klare innholdsmessige likheter mellom Eriksens mange malerier og utstillingens eneste skulptur, likevel; gjennom installasjonen tilfører han kunsten sin en ny dimensjon, han antyder også en mulig ny rute for sitt framtidige kunstnerskap.

Åndelighet og surrealisme

2010-03-01T15:11:00.001+01:00

Hå gamle prestegard,

Rune Guneriussen

Til 7. mars

publisert i SA 19/2/2010

Vakker samtidsromantikk

Den blå timen, skumringstimen, er tiden rett etter solnedgang når jordoverflaten verken er fullstendig opplyst eller helt mørk. I overgangen mellom dag og natt får lyset en helt spesiell og nesten magisk kvalitet som til alle tider har fascinert billedkunstnerne. Det blå lyset har noe uvirkelig og drømmeaktig over seg, den blå timen er utgangspunktet for mange av Rune Guneriussens fotografier på Hå.

Til sammen vises 10 store fotografier i utstillingen. Bilder av lysende lamper i et halvmørkt landskap er et gjenomgangstema, skrivebordslamper på en eng, vegglamper i skogen og lysende globuser på stranden. Som for videre å illustrere prosjektet sitt har Guneriussen også laget en installasjon av lamper i utstillingsrommet.

I den romantiske kunsttradisjonen spilte farger og lys ofte en vel så viktig rolle som form, for 1800-tallets romantikere handlet billedkunst i stor grad om følelser, intimitet og åndelighet – altså om det vi kan kalle en følelsesestetikk, ofte ispedd en dose fortidsnostalgi.

I dag derimot, i dag gjelder det som oftest å holde de store følelsene på en armlengdes avstand, gjerne ved hjelp av ironi og teori. Det oppleves fort som litt naivt å hengi seg til følelser. Og vi, det dannede og velorienterte kunstpublikummet, har ofte problemer med å akseptere det vakre, og vi er slett ikke villige til å la oss hen(for)føre av kunstens skjønnhet sånn uten videre. Dette vet Guneriussen, og derfor forsøker han hele tiden å holde den blå timens melankoli i sjakk gjennom en humoristisk og surrealistisk lek med forholdet mellom natur og kultur. Kan man i det hele tatt komme i kontakt med naturens åndelighet gjennom en samling gamle Luxor lamper?

Kunstneren leker med det romantiske, men bevisst eller ubevisst viderefører han også tradisjonen. For det er faktisk den myke romantiske melankolien som sitter igjen i kroppen når jeg går ut av Guneriussens utstilling, det er bare å innrømme det - følelsene har tatt overhånd.

Alltid ensom

2010-03-01T15:09:00.001+01:00

Michael Nyqvist: «Når barnet har lagt seg»

Selvbiografi

Oversatt av Astrid Nordang

192 sider

Cappelen Damm

publisert i SA 23/2/2010

Et selvbiografisk manus

Jeg er moren din, men ikke den ekte moren din (25) får Michael Nyqvist vite en varm sommerdag da hen er fem eller seks. De to, som han kaller far og mor, hentet ham på et barnehjem i Stockholm da han var bitteliten. Om sine biologiske foreldre får han ikke vite annet enn at moren er svensk og at faren er italiensk.

Michael Nyqvist er en av Sveriges fremste skuespillere, i Norge antagelig best kjent for sin rolle som Mikael Blomkvist i Stieg Larssons trilogi om Lisbeth Salander. «Når barnet har lagt seg» er Michael Nyqvists egen selvbiografi. Fortellingens drivkraft er den voksne Michaels jakt på sin biologiske far.

Som tekst har boka en interessant og uvanlig komposisjon, den har mer til felles med film og dramatikk enn med tradisjonell fortellende litteratur. Boka er konstruert omkring ulike scener, eller tablåer, som fortelleren går inn og ut av. Han utdyper i liten grad sine karakterer, her er få indre monologer som gir figurene dybde, han viser oss hva som skjer, og deretter blir det opp til oss å fortolke og analysere. De få gangene Nyqvist tvinges til å reflektere i lenger tid over seg selv blir han rastløs og aggressiv, og vi aner at han bærer på en stor skyldfølelse, uten at han noen gang avdekker noe han burde føle skyld for. Men kanskje er det så enkelt som at han føler skam for sin egen interesse for seg selv: Min historie er verken mer betydningsfull eller mer spennende enn noen annens… Jeg er bare en i rekken. (134)

Det komposisjonsmessige grepet får meg til å tenke at Nyqvist også plasserer seg selv i salen, sammen med oss som leser boka. At han rett og slett forsøker å forstå sitt eget liv gjennom å se det hele litt på avstand. Det er som om boka er et forsøk fra forfatterens side på å innta hovedrollen i sitt eget liv, og da må slutte med å se på seg selv som en i rekken, for for seg selv må man alltid også være unik og enestående.

Jakten på far kan tolkes som et forsøk på å fullstendiggjøre seg selv som menneske og karakter. Gjennom fortellingen framstiller Nyqvist seg selv som en som står utenfor fellesskapet, og kanskje tror han også at den eksistensielle ensomheten - og skamfølelsen som er knyttet til denne, vil forsvinne hvis han en gang blir innlemmet i sin egen biologiske familie og dermed helt i ett med seg selv. Sluttscenen mer enn antyder at så ikke vil skje.

Historien i boka er enkel og engasjerende, men språket knirker litt i sammenføyningene, det skyldes antageligvis både forfatteren og oversetteren. Det er utvilsomt den sceneaktige komposisjonen som er bokas sterkeste kort.

Fra a til å om Eilif Peterssen

2010-03-01T15:04:00.002+01:00

Jan Kokkin: «Eilif Peterssen. Mellom stemninger og impresjoner»

Sakprosa

410 sider

Pax

publisert i SA 16/2/2010

En svært detaljert bok om Eilif Peterssens liv og virke

Med «Eilif Peterssen. Mellom stemninger og impresjoner» har kunsthistoriker Jan Kokkin levert en usedvanlig detaljert presentasjon av tegneren og maleren Eilif Peterssens (1852-1928) liv og virke. Mens bokas første del er biografisk orientert om Peterssens liv, er den siste delen strengt organisert rundt en verkkatalog som gir oss en tilnærmet komplett oversikt over alle Peterssens malerier, inkludert skisser og studier. I verkkatalogen er alle bildene gjengitt med tittel, teknikk, størrelse og hver sin lille verkhistorie som forteller om tidligere og nåværende eiere. Boka er rikt illustrert og inneholder i tillegg til verkregisteret både et personregister og en omfattende litteraturliste. Bokas første del er basert på mange hundre brev til og fra Eilif Peterssen, brev som i dag befinner seg i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling.

Eilif Petersen begynte sin malerkarriere i ung alder. Som mange av sine samtidige dro han utenlands for å studere og gå i lære hos tiden store mestre. Han var blant annet elev hos Gude i Karlsruhe i Tyskland, dro derfra til München hvor han tok opp i seg München-malernes brune koloritt. Etter Tyskland var han flere perioder i Italia, hvor han malte mer og mer utendørs og dermed fikk et nytt lys og nye farger inn i maleriene sine. Peterssen hadde en svært stor omgangskrets, og av dem han tilbrakte mye tid sammen med var Harriet Backer og Kitty Kielland. I 1888 giftet han seg med Kitty og Alexanders kusine Magda, og i tiåret som fulgte kom Jæren og Stavanger til å bli et fast sommersted for Peterssen, noe som resulterer i en rekke fine landskapsmalerier fra vår del av landet.

I følg Jan Kokkin kan vi se Eilif Petersen som en fornyer av jærmaleriet, han bygget videre på tradisjonen fra Gude, Ulfsten og Kitty Kielland, men brakte inn nye motiver og arbeidet i en mer moderne og impresjonistisk influert stil enn sine forløpere. I noen av bildene, som for eksempel «På utkikk», malt på Sele i 1889 (Bergen kunstmuseum), ser vi også tydelig inspirasjon fra P.S Krøyer, som Peterssen i en periode arbeidet sammen med. Som nevnt var Peterssen en allsidig maler, han malte i tillegg til landskaper også en rekke portretter, et av de beste er av Arne Garborg (1894, Nasjonalmuseet), men han portretterte også Kielland, Ibsen, Grieg, Bjørnson og en rekke andre av tidens berømtheter. Peterssen har også uført mange kirkemalerier og utsmykninger, deriblant altertavlen til Metodistkirken i Stavanger.

Kokkins hensikt med biografien om Eilif Peterssen er å kaste lys over kunstnerskapet og gi Peterssen en mer sentral plass i norsk kunsthistorie. Dessverre er det slik at bokas styrke også har blitt dens svakhet, alle detaljene og anekdotene fra de utallige brevene som siteres forstyrrer lesingen av bokas første del – informasjonsmengden er rett og slett for tett og stor. Den alminnelig interesserte leser vil i hovedsak være ute etter de store linjene; hvem var Eilif Peterssen som kunstner, på hvilken måte skilte han seg ut fra sin egen samtid, hvordan påvirket han sine etterkommere - osv. Dessverre forsvinner disse sentrale spørsmålene i virvaret av brever og sitater. Kokkin skriver innledningsvis at han henvender seg primært til kunsthistorikere, studenter, kunsthandlere og samlere, antagelig vil mange av leserne i denne gruppen savne dypere verkanalyseranalyser og en mer kildekritisk holdning enn det Kokkin her klarer å gi oss. Men mens bokas første del er for detaljert og full av anekdoter, kommer forfatterens grundighet virkelig til sin rett i bokas siste del. Verkkatalogen vil i all framtid fungere som et utmerket fundament for videre forskning på Eilif Peterssen og hans tid.

Å være seg selv lik?

2010-03-01T15:00:00.001+01:00

Ali Smith: «første person og andre historier»

Noveller

190 sider

Oktober

publisert i SA 16/2/2010

En interessant lek med selvforståelser

Det hender at selvkontrollen svikter, at intime relasjoner forandrer vår måte å være oss selv på. Se for eksempel bare på den underlige alliansen som oppstår i Ali Smiths surrealistiske novelle «Barnet»: En kvinne er i butikken for å handle mat. Plutselig, etter å ha rotet litt rundt i noen hyller, oppdager hun at noen har satt fra seg et lite spedbarn i handlevogna hennes. Det var et nesten pinlig vakkert barn. Til tross for iherdige forsøk klarer ikke kvinnen å kvitt det ukjente barnet, alle tror at det er hennes, og ingen i butikken synes å mangle en baby. I kvinnens bil begynner det bittelille barnet plutselig å snakke, og ut av den vakre lille munnen ruller det en uendelig strøm av sjikanøse utsagn: Det er for jævlig. Asylsøkere tar jobbene og velferdsgodene våre, sa det blidt og selsomt. … Kvinner burde ikke jobbe i det hele tatt. Det er mot naturens orden. Og hva homoekteskap angår. Narr meg ikke til å le. Og så lo det lyst og vakkert liksom bare for meg … Jeg var forhekset. Jeg lo tilbake (37).

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg liker minst, vikar-morens selvforglemmelse, det lille barnets enorme egosentrisme eller min egen forhekselse (for leseren lar seg jo også fange inn av det lille barnets blå blikk på verden). Imidlertid kommer Smith oss til unnsetning og redder oss fra vår egen blindhet ved å la moren få tilbake selvkontrollen og kvitte seg med barnet. Kanskje ikke den mest opplagte løsningen på et dilemma som dette, men den fungerer! Innen hun kommer så langt har forfatteren imidlertid fått vist noen av oss at vi kanskje ikke er så etisk tilregnelige som vi liker å tro.

I mange av Smiths noveller handler det, som i denne, både om tiltrekning og avsky i mellommenneskelige relasjoner. Det handler om å miste seg selv i møte med andre, om å gjennomgå forvandlinger og om å finne tilbake til en litt forandret utgave av seg selv. Poenget med novellen, sier den fransk-bulgarske filosofen Tzvetan Todorov, er at den er så kort at leseren ikke rekker å glemme at den bare er litteratur og ikke livet selv. Dette er et poeng Ali Smith vet å utnytte.

Rolig hverdagslighet

2010-03-01T14:55:00.002+01:00

Hå gamle prestegard,

Kirsten Opstad og Roald Sivertsen

Til 7. mars

publisert i SA 12/2/2010

En eksperimentell prosess som sannsynligvis har vært viktigere for kunstnerne enn for kunsten

Kirsten Opstad og Roald Sivertsen deler lerreter. Alle bildene i denne utstillingen, 29 stykker til sammen, har de arbeidet sammen om, dette til tross for at de egentlig har nokså ulike tilnærmingsmåter til maleriet; han arbeider vanligvis klassisk-figurativt, hun konseptuelt.

Resultatet av samarbeidet har blitt en serie mollstemte malerier, dominert av en skitten naturtone det kunne være fristende å kalle for potetfarge – et sted mellom grått og brunt. Alle arbeidene har et figurativt motiv, men komposisjonene er historisk sett utradisjonell, noen ganger er motivet bittelite, andre ganger fyller det det meste av billedflaten, noen ganger er figurene sentrert og samlet, andre gange er de spredt utover. Både farger og tema har et udramatisk hverdagslig preg: To personer ved et bord, en mann står på kjøkkenet og vasker opp, noen luker i en åker - osv. Gjennom farger og motiver gjenskaper de to kunstnerne en gjenkjennelig virkelighet.

Siden midten av 1990-tallet har det hverdagslige som tema eller motiv spilt en relativt stor rolle innenfor billedkunsten. Fokuset på det hverdagslige har ofte blitt forstått som et forsøk på å synliggjøre deler av virkeligheten som vi alle overser og tar for gitt, men som likevel fyller store deler av livene våre.

Likevel, til tross for det samtidige i Opstad og Sivertsens bilder, leder både tematikk og teknikk oss også å bakover i historien, til 1800-talls maleriet, for eksempel til Millet (1814-1875) og hans naturalistiske og realistiske bondelivsskildringer. Det kunne faktisk ha vært interessant å se denne formen for ikonografisk realisme, det vil si hverdagslivet slik det ses og oppfattes av kunstneren, bli fulgt opp og bearbeidet i enda sterke grad enn det som allerede gjøres i denne utstillingen.

Det er mye fint i Opstad og Sivertsens malerier, men også en del uforløst stoff, kanskje som et resultat av det uvanlige samarbeidet? Jeg kan forstå at det har vært en interessant prosess for de to kunstnerne å male sammen slik de har gjort det her, men jeg tror ikke nødvendigvis de endelige kunstverkene tjener på det, neste gang er det fint om vi kan få se dem på hver sine lerreter.

Et pludrete forsøk på kritikk

2010-02-10T09:09:00.005+01:00

Anna Sam: «En kassadames betroelser»

Dokumentar

175 sider

Cappelen Damm

Sigrun Hodne tekst

Et uforløst prosjekt

publisert i SA 8/2

Vi lever i et konsumsamfunn, for mange av oss handler det å gå i butikken om mye mer enn å få tak i nødvendige varer og artikler. Enkelte kulturpessimister beskriver shopping som en livsstil, som en fritidsbeskjeftigelse, en måte å få tiden til å gå på. Shopping som livsstil er problematisk både på et kollektivt og på et individuelt plan. Globalt fordi overforbruket utarmer kloden for ressurser, individuelt fordi vi erstatter tid med venner og familie med en tur i butikken - shopping blir til et substitutt for meningsfulle relasjoner til andre mennesker.

I dokumentaren «En kassadames betroelser» vender den franske forfatteren Anna Sam sitt utforskende blikk mot shopperne, hun betrakter oss utenfra - eller kanskje er det rettere å si innenfra, hun ser det hele fra kassamedarbeiderens perspektiv. Hun driver kulturanalyse nedenfra, kan vi kanskje si. Ideen er god, men resultatet er dessverre slett ikke godt nok.

I bokens kapitler tar Sam for seg ulike sider av livet i et supermarked, og særlig konsentrerer hun seg om forholdet mellom kundene og kassamedarbeideren. Hun ramser opp ulike typer kunder, og ulike typer handlemønster, hun lager statistikk over hvor mange ganger hun sier Hei og Takk i løpet av en dag, og hun lager lister over de mest vanlige spørsmålene som stilles til butikkpersonalet. Dessverre blir alle listen og beskrivelsene hennes aldri til noe mer en lister og beskrivelser av ting de fleste av oss allerede vet mye om.

Forfatteren Anna Sam arbeidet i åtte år som kassadame samtidig som hun studerte litteratur. Hun burde dermed ha de nødvendige forutsetningene for å gi oss en god dokumentar fra supermarkedets innside. Men noe har altså gått galt underveis. Slik jeg ser det kunne hun ha forløst teksten ved å trukket den enten over i det komiske, og som Erlend Loe eller belgiske Jean-Philippe Toussaint gitt oss ny innsikt ved å vise oss absurditetene i våre egne handlemåter. Eller hun kunne ha utviklet prosjektet sitt i en langt sterkere analytisk og kritisk retning ala det amerikanske Barbara Ehrenreich har gjort i boka «Kjøpt og underbetalt, om (ikke) å klare seg i Amerika».

Anna Sam har i stedet valgt å pludre i vei om dagene sine i kassen.

Intime forvandlinger

2010-02-10T09:07:00.003+01:00

Ali Smith: «Jente møter gutt»

oversatt av Merete Alfsen

Roman (Myteserien)

160 sider

Cappelen Damm

Sigrun Hodne tekst

En sterk litterær stemme

publisert i SA 8/2

I den romerske dikteren Ovids «Metamorfoser» fortelles myten om Iphis som ble forvandlet fra jente til gutt. Da Iphis’ mor skulle føde, sa mannen hennes at hun måtte kvitte seg med barnet dersom det ble en jente, for de to ville ikke ha råd til å fostre opp et barn det kun fulgte utgifter med. For å spare det nyfødte jentebarnets liv lyver moren om hennes kjønn, og lar henne vokse opp som om hun er en gutt. Alt går bra helt fram til den dagen da gutten Iphis, som altså er en jente, skal til å gifte seg med en ung kvinne. I tolvte time reddes Iphis av gudene, hun forvandles fra kvinne til mann, og kan gifte seg som planlagt. Myten om Iphis går som en rød tråd gjennom skotske Ali Smiths roman «Jente møter gutt», på et mer abstrakt plan er den å gjenfinne i hele hennes forfatterskap, hvor det ofte handler om kjønn, identitet, kjærlighet og homoseksualitet.

Historien i «Jente møter gutt» bæres av to fortellerstemmer, de to søstrene Anthea og Imogen, Anthea er fortellingens jeg, Imogen er du, den andre som ser alt litt på avstand. Anthea er den kjønnsoverskridende helten som forelsker seg i en annen kvinne, Imogen er det heteroseksuelle slavemennesket (for å låne en term fra Nietzsche) – den sosiale normen som sier at kjærlighet og sex mellom to personer av samme kjønn er unaturlig, unormalt og motbydelig.

Som så mange av Ali Smiths fortellinger handler også denne om identitet og overskridende subjektivitet, om mennesker som velger å leve sine liv på litt andre måter enn folk flest. På en god måte lar forfatteren tekstens komposisjon speile det normutprøvende innholdet. Hun benytter flere fortellerstemmer, hun konstruerer tekststykker fulle av parenteser og innskutte setninger for å gjøre teksten mer kompleks og mindre endimensjonal, og hun bruker myter og historiske hendelser til å sette sin egen fortelling inn i en større kulturhistorisk kontekst. Hennes dyktighet som forfatter kommer ikke minst til syne ved at hun klarer å presentere dette komplekse tekstlige forholdet på en svært enkel måte, i en bok som er lett å lese for alle og enhver, til tross for at den er eksperimentell både i form og innhold.

Ali Smith fortsetter der Ovid slapp, hun flytter metamorfosen fra Anthea til Imogen, en kvinne som forelsker seg i en kvinne trenger ikke lenger gudenes hjelp – i våre dager er det den heteroseksuelle normen som skal forvandles.

Akademisk angst for åpenhet

2010-01-20T10:09:00.002+01:00

Atle Kittang: «Diktekunstens relasjonar»

Sakprosa

245 sider

Gyldendal

publisert i SA 19. januar 2010

Et forsøk på å forklare hvorfor litterære vurderinger ikke kan foretas av andre enn en godt voksen professor i Bergen

Folk flest er utav stand til å skille mellom skitt og kanel, underholdning og kunst – skulle de mot formodning klare å se forskjellen velger de som regel det dårligste alternativet, dette er en av konklusjonene man kan trekke etter å ha lest Atle Kittangs bok «Diktekunstens relasjonar», men han stopper ikke med folk flest, for heller ikke akademikere, kritikere og kulturjournalister, eller litteraturens parasitter som han velger å kalle oss, ser lenger forskjellen på kvalitet og kitsch.

Atle Kittang (f. 1941) er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, han har hatt ansvar for å utdanne utallige forskere, lærere, kritikere og skribenter, og bør derfor vite hva han snakker om når han uttaler seg om folks vurderingsevne når det kommer til litteratur.

Hans negative syn på andre leseres evner og kompetanse gjennomsyrer «Diktekunstens relasjonar». Boka består av 9 kapitler, fem av dem har allerede vært publiserte i andre sammenhenger. Første delen av boka handler om litteratur på et generelt plan, de fire siste kapitlene er eksempler på nærlesinger av ulike bøker og forfatterskap.

Professor Kittang har i årevis vært opptatt av nærlesing som metode, av at det litterære verket skal leses estetisk ut fra sine egne premisser. Han dyrker estetikken i tradisjonen fra Kant, og argumenterer mye og lenge for å sette den franske filosofen Jacques Rancières (f. 1940) teorier inn i en historisk forlengelse av de russiske formalistene. Han er opptatt av litteraturens litteraritet, av at litteraturen slik vi framleis stort sett oppfattar den – som diktekunst – har ein spesiell og nærmast spøkelsesmessig måte å vere til på (6), og han foretrekker den store litteraturen og de allerede kanoniserte tekstene. Etter mange års forsking kan Kittang sin Hamsun og Ibsen på rams, og skriver godt om dem.

Klassekampens dyktige anmelder Espen Stueland roser Kittang som en glimrende essayist, jeg må dessverre si meg helt uenig i hans vurdering. I et velskrevet essay skal ulike synspunkter komme til syne og brynes mot hverandre, dette er ikke tilfelle i Kittangs tekst, hvor vi tvert i mot har å gjøre med en monoton og autoritær fortellerstemme. Jo visst har en forfatter, også når han skriver sakprosa, lov til å være subjektiv, og selvfølgelig kan han øse så mye edder og galle utover sine lesere som han bare orker, men en slik stil vil normalt ikke kalles essayistisk, en riktigere benevnelse på Kittangs stil er at den er polemisk, han er argumenterende og standhaftig ute etter å forsvare sin egne meninger og synspunkt.

I «Diktekunstens relasjonar» bekymrer han seg særlig over trusselen som den relasjonelle estetikken utgjør for hans egen foretrukne metode - nærlesingen. Har den relasjonelle nyorienteringa gått litt for raskt og enkelt føre seg? Og i kva slags retning har den gått – framover eller bakover? (14) spør han innledningsvis i boka, og vi aner at svaret er gitt allerede før spørsmålet er ferdig formulert. Og ganske riktig, leser du Kittang vil du oppdage at det meste var bedre før.

Kittang er flink til å analysere gamle mestre, men ikke særlig lyttende i møte med nye teorier. Kanskje er det derfor han har gått glipp av at den relasjonelle estetikken verken utelukker nærlesing eller stringens. Kittangs angstbiterske forhold til samtiden er et klart minus, dyrking av gamle menn, forfattere så vel som teoretikere, er kun ett av mange områder for litteraturvitenskapen, minst like viktig er det å kunne forholde seg nysgjerrig og analytisk til sin egen samtid.

Inn til beinet

2010-01-20T10:06:00.001+01:00

Essays

Espen Stueland: «Gjennom kjøttet. Disseksjonen og kroppens kulturhistorie»

780 sider

Oktober (2009)

publisert i SA 12. januar 2010

En kulturhistorisk reise i døde kropper fra Homer til Robbie Williams

Espen Stueland (f. 1970) debuterte i 1992 med diktsamlingen «Sakte dans ut av brennende hus» og har siden den tid skrevet både romaner, essays og flere diktsamlinger, han er også aktiv som litteraturkritiker. Selv synes jeg at hans essaysamling «Aero» fra 2000 er et høydepunkt. Nå overgår han seg selv med boka «Gjennom kjøttet. Disseksjonen og kroppens kulturhistorie», for sjelden har et mer komplekst og underlig prosjekt sett dagens lys her til lands.

«Gjennom kjøttet» er en bok på nesten 800 sider, den er delt opp i 7 bolker med en rekke underkapitler. Essayene springer fram og tilbake i historien, mye av stoffet bygger på kilder fra 15- og 1600 tallet, men boka går også i dybden i antikken og i vår egen tid, alltid med den døde kroppen i fokus. Stueland undersøker blant annet hvordan filosofer har benyttet seg av disseksjonens vokabular, hvordan forfattere har forholdt seg til døde kropper og hvordan kunstneriske avbildninger av døden har endret seg gjennom historien. Et eksempel på Stuelands historiske kryssklipping er måten han kobler den seine middelalderens fascinasjon for offentlig henging sammen med vår egen tids interesse for døden, slik denne kommer til uttrykk i utallige tv-serier og kriminalromaner.

Stueland innleder boka med å si at hans egen nysgjerrighet for den døde kroppen ble vekket da han leste om renessansens anatomiske teater, en form for amfiteater hvor døde kropper ble dissekert og obdusert foran vitebegjærlige leger, studenter og samfunnstopper. Lenger ute i boka forteller han om den britiske politikeren og forfatteren Samuel Pepys som i 1663 ble invitert til disseksjon og middag, og etter enda noen hundre sider viser han oss hvordan tv-serien CSI, som nesten daglig ruller over tv-skjermen, kan leses som en moderne versjon av nettopp dette teateret, hvor vi alle forlyster oss med patologi og død mens vi nyter junk-food i vår egen stue. Et rått eksempel på disseksjon i populærkulturen finner vi i Robbie Williams musikkvideo «Rock-DJ», hvor en oppmerksomhetshungrig Williams ender opp med å dissekere seg selv på scenen. Disseksjoner har gått fra å være strengt tabubelagte hendelser som måtte foregå i det skjulte til å bli familieunderholdning – men, som denne boka viser, det er liten tvil om at den døde kroppen til alle tider har hatt en magisk tiltrekningskraft på oss levende.

Bokas essayistske kvaliteter kommer særlig godt til uttrykk i de kapitlene hvor Stueland undersøker hvordan den døde kroppen brukes og framstilles i litterære eller billedkunstmessige sammenhenger. Stueland går blant annet i dybden med Shakespeare, Baudelaire og Poe og med billedkunstnerne Francis Bacon, Orlan og Andres Serrano. Som en god kritiker vurderer han for og i mot kunstnernes prosjekter, tematiserer de døden for å tiltrekke seg oppmerksomhet, eller er de faktisk ute etter å undersøke vesentlige problemstillinger? Han veier for og i mot, tenker høyt sammen med leseren, og formulerer rett som det er normative rammer for sine egne analyser. En essayists privilegium er, til forskjell fra forskeren, å være subjektiv i sine vurderinger, han skal gi sine egne meninger og synspunkt til kjenne i teksten. Dette er et privilegium Stueland vet å utnytte, særlig når han snakker om billedkunst og litteratur, og det gjør disse kapitlene til bokas beste.

«Gjennom kjøttet. Disseksjonen og kroppens kulturhistorie» er et kunnskapsrikt glansnummer av en bok. På sitt beste kan den minne om Michel Foucaults store arbeider om fengselsvesenet og galskapens historie. Det er ingen tvil om at det ligger svært mye arbeid bak boka, og det er heller ikke til å komme forbi at «Gjennom kjøttet» krever mer enn vanlig av leseren. Imidlertid lettes prosessen en smule av et svært godt og rikholdig billedmateriale. Mitt råd til leseren er å nyte det hele stykkevis og delt, å sluke boka i et jafs vil sannsynligvis resultere i omfattende fordøyelsesbesvær.

Eksotiske hverdagsbilder

2009-12-23T19:46:00.004+01:00

Rogaland kunstmuseum, Mette Tronvoll

publisert i SA 22. desember 2009

En flott presentasjon av et solid kunstnerskap

En kvinne står og myser mot oss, hun har et enkelt redskap i den ene hånda og en plastikkurv i den andre. Hun har på seg en rutete vindjakke og blomstrete bukser. Hun har støvler på beina, og står til anklene i vann. Bak henne ser vi en annen kvinne, hun går framoverbøyd og plukker ting i fjæra. Vi kan ikke se hva hun plukker, men det må være nokså lite, for det får plass i et lite nett hun holder i hånda. Det er lavvann og fotografen har stilt seg opp med ryggen mot havet. Kvinnene plukker sjødyr og tang som ligger igjen i sanden når vannet trekker seg tilbake. Himmelen er høy og hvit, lyset i bildet er kaldt og klart. «Goto Fukue # 18» er et av de nyeste arbeidene i denne utstillingen som viser Mette Tronvolls fotografier laget over en periode på 15 år.

Tronvoll startet sin karriere med å lage store portretter av vanlige mennesker, studiobilder med monotone bakgrunner. I 1999 begynte hun å fotografere utendørs. Hun laget billedserier fra Grønland og fra Mongolia. I 2006 fotograferte hun soldater i Rena-leir. Alle disse billedseriene er representert i denne utstillingen.

Bildene fra Grønland og Mongolia defineres ofte som eksotiske, men det er ikke til å komme forbi at også Rena-leir kan plasseres i denne kategorien: det handler om bilder fra en underlig fremmed verden. I Rena-leir har Tronvoll fotografert soldater i full mundur. Mennene er maskerte med finnlandshetter, vi ser dem inn i øynene – men vi vet likevel ikke hvem vi ser. Historisk sett har portrettets oppgave vært å gi oss en visuell representasjon av et menneske. Fotografiet viser oss mennesket slik det ser ut, dets identitet, slik som vi for eksempel alle avsløres i våre passbilder. Paradokset er at fotografiet, uansett hvor godt det er, aldri kan gi oss den fulle sannheten om et menneske, et foto kan ikke fange menneskets psyke. Portrettene av maskerte soldater viser oss nettopp dette. Tronvolls soldater har skjult alle karakteristiske kjennetegn ved seg selv, selv ikke øynene – sjelens speil, røper hvem disse mennene egentlig er. Slik kan disse bildene stå som et symbol for fotografiets utilstrekkelighet.

I bildene fra Grønland (1999), fra Mongolia (2004) og fra Rena-leir (2006) fungerer naturen først og fremst som en neddempet bakgrunn. I de nye «Goto Fukue» bildene fra Japan er naturen langt mer aktiv, den er ikke like villig til å sette seg selv på sidelinjen lenger. Resultatet blir at betrakterens blikk ikke nødvendigvis fester seg ved et sentralt punkt i billedflaten, i stedet lar man blikket gli over hele fotografiet på jakt etter nye opplysninger og inntrykk. På denne måten gir fotografen publikum mer materiale å arbeide med. De to typene fotografier, portrettet og naturfotografiet, oppfordrer publikum til å se, til å bruke blikket, på forskjellige måter. I sitt kunstnerskap henter Tronvoll ut det beste fra begge tradisjonene.

Det fine med å se hele kunstnerskapet under ett, slik vi nå har mulighet til å gjøre, er at vi kan følge Tronvoll i hennes egen utvikling som kunstner. Og det skjer en del forandring her som det er verdt å merke seg. Som nevnt forlater hun studioet til fordel for naturen på slutten av nittitallet, dette er en åpenbar endring, litt mer subtilt kan vi se at naturen gradvis går fra å være en passiv bakgrunn til å bli en aktiv deltaker i billedrommet. I de aller nyeste bildene hennes er det som om naturen er i ferd med å få et eget liv.

Utstillingen «At Eye Level» er absolutt verdt et besøk, den følges av en god og informativ katalog.

Ojsann!

2009-12-23T19:42:00.003+01:00

Sigrid og Guri Sørumgård Botheim: «Ramstein Pensionat»

publlisert i SA 22. desember 2009

Fra original idé til kjedelig bok

Debbey bor i Trondheim, hun er ugift, 34 år og arkitekt. En dag arver Debbey et pensjonat av en gammel tante. Ramstein Pensionat ligger i Romsdalen, det er stort og velholdt. Debbey har en bror som heter Sigurd, Sigurd skriver bok om Debbey, han noterer seg alt som skjer i livet hennes.

Historien i «Ramstein Pensionat» er bygget opp av en rekke forskjellige tekster; Sigurds notater om Debbey, Debbeys egne fortellinger om det hun holder på med, avisutklipp, konsertbilletter, minneord, radioinnslag, møtereferater osv.

«Ramstein Pensionat» er resultat av et skrivesamarbeid mellom de to søstrene Sigrid og Guri Sørumgård Botheim, en kollektiv prosess. I utgangspunktet er dette en interessant og original innfallsvinkel til et skriveprosjekt, men det som sannsynligvis startet opp som en god idé har dessverre utviklet seg til å bli en skikkelig dårlig bok. Jeg fristes til å spørre etter hvor det har blitt av forlaget underveis i prosessen.

Jeg har vanskelig for å forstå hvordan denne boka kan klare å vekke noen interesse hos andre enn forfatterne selv. For det første er det ingenting språklig som løfter alle tekstfragmentene fra notatstadiet over i litteraturen, de ulike tekstbrokkene forblir kjedelige møtereferater og uinteressante dagboknotater også sett i lys av boka som helhet. Historien om den unge kvinnen som arver et pensjonat inneholder heller ingenting som overrasker eller forundrer leseren. Boka er rett og slett verken formalt eller innholdsmessig sterk nok til å fenge meg som leser.

Å leve sitt eget liv

2009-12-23T19:35:00.004+01:00

Hege Duckert: «Mitt grådige hjerte»

publisert i SA 22. desember 2009

En utmerket bok om forholdet mellom kjærlighet, kriser og kreativitet

«Hun spiste måltidene sine på café og det eneste hun brukte på det knøttlille kjøkkenet, var en tekjele. Da hun omsider investerte i et kjøleskap, satte hun det på gangen og fylte det med whisky, vodka og isbiter … Før hun gikk ut til lunsj og middag, serverte hun seg selv en dobbel whisky, som skulle skjerpe hennes allerede kraftige appetitt: på mat, på kjærlighet, på livet.»

Slik skriver Hege Duckert om den franske filosofen Simone de Beauvoir, og på lignende måter beskriver hun også de tre andre kvinnene som portretteres i boka «Mitt grådige hjerte».

Karen Blixen, Frida Kahlo, Simone de Beauvoir og Billie Holiday: fire eksepsjonelt dyktige kvinner. Ingen av dem kan sies å ha levd tradisjonelle kvinneliv, ingen av dem hadde barn, alle hadde de mange og komplisere kjærlighetsrelasjoner til både menn og kvinner. Duckerts uttalte mål med «Mitt grådige hjerte» er å se på hvordan møtet med kjærligheten preget livene og verkene deres. Det er et viktig poeng i denne boka at de utradisjonelle livssituasjonene har vært en nødvendig forutsetning for den kunsten og litteraturen disse kvinnene har skapt.

Karen Blixens store kjærlighet i livet var en afrikansk farm, hun hadde den, men mistet den til kreditorene etter tjue års hardt arbeid. Hun begynte for alvor å dikte når hun mister gården, men sa samtidig: «Det er ingen hemmelighet at jeg heller ville hatt en virkelighet å ta meg av enn å skrive», forfatterskapet hennes begynte der livet, slik hun ville leve det – på en kaffeplantasje i Kenya, sluttet.

Hege Duckerts prosjekt er risikabelt på flere måter. Å studere kvinner fra et feminint perspektiv er – i motsetning til å studere menn fra et maskulint perspektiv – det samme som å plassere seg selv og sitt studieobjekt litt utenfor begivenhetenes sentrum. Studier av kvinners liv har aldri hatt like stor status som studier av manneliv. Og for å gjøre det enda litt vanskeligere for seg selv, velger forfatteren å legge kvinnenes følelsesliv under lupen. Hun viser hvordan og hvorfor man ikke kan skille mellom følelser og fornuft, og hun viser hvordan personlige kriser har ført til eksplosive kreative perioder i disse kvinnenes liv. Kort og godt viser denne boka hvordan liv og kunst alltid er flettet sammen til et uadskillelig hele.

Hege Duckert våger og vinner, «Mitt grådige hjerte» plasserer Blixen, de Beauvoir, Kahlo og Holiday i kulturhistoriens sentrum – det er ingen tvil om at disse kvinnenes liv og produksjon har allmenn interesse. Duckert skriver på en åpen og inkluderende måte som gir rom for leserens egne tanker og refleksjoner. Boka er utstyrt med et godt kilderegister. Jeg finner kun en ting å utsette på det hele: forlaget burde ha spandert noen illustrasjoner på en bok som har så mange visuelle referanser som denne.

Ruiner av liv

2009-12-16T14:39:00.003+01:00

Atiq Rahimi: «Tålmodighetens stein»

Aschehoug

En vakker bok om menneskets heslighet

publisert i SA 16. des. 2009

I ruinene av et hus et eller annet sted i Afghanistan er en mann i ferd med å dø. Han ligger på en madrass på gulvet, han puster jevnt, men virker ellers livløs. Han beveger seg ikke, han snakker ikke og han tar ikke til seg næring på egen hånd. Han er skutt i nakken, men hjertet fortsetter å slå.

Inn og ut av sykeværelset går en ung kvinne, mannens kone. Hun drypper dråper i øynene hans og sørger for at han får i seg vann. Hun er utkjørt, redd, ensom og rasende, dag etter dag tømmer hun sin bunnløse fortvilelse over den tause mannen.

Atiq Rahimi har konstruert «Tålmodighetens stein» som en serie tablåer, hvor en allvitende forteller skaper teksten om til bilder. Teknikken gir fortellingen et skjær av objektivitet, som om fortelleren kun gjengir det han ser, uten å komme med egne fortolkende innspill. Men fortellingens objektivitet er en illusjon, for Rahimis roman er et kampskrift som framfører en alvorlig samfunnskritikk på en svært vakker og poetisk måte, slik bare kunsten kan. Vi, leserne, er vitne til en horribel situasjon, en fullstendig meningsløs krig og et kollektivt overgrep mot kvinner og barn uten sidestykke.

Kvinnen som forsøker å holde sin mann i live har selv aldri hatt noe liv. Hun ble tvunget til å gifte seg med en mann hun aldri hadde sett, mens hun ennå var et barn og han fremdeles var i krigen, mannen deltok ikke engang i sitt eget bryllup. Etter giftemålet må den unge konen dele soverom med sin egen svigermor. Tre år går før mannen kommer hjem fra krigen, i denne perioden får kvinnen verken ha kontakt med sin egen familie eller med venninne sine. Etter ti års fortvilet ekteskap blir paret igjen innhentet av krigen. Mannen såres alvorlig, men det er ingen hjelp å få. Den eneste som besøker dem er en Mullah, som nå og da kommer innom for å anklage konen for å være skyld i sin manns død. For, som han sier, hadde hun viet sine bønner mer oppmerksomhet ville mannen ha frisknet til.

Atiq Rahimi mottok den franske Goncourtprisen for «Tålmodighetens stein» i 2008. Boka er liten, men kraften er mer enn stor nok.

Lyden av ting som renner

2009-12-16T14:36:00.003+01:00

Jenny Hval: «Perlebryggeriet»

Kolon

En særegen og interessant debut

Publisert i SA 15. desember 2009

Det er ingen tvil om at Jenny Hval har funnet en egen stemme. Romanen «Perlebryggeriet» handler om norske Jo som drar til Australia for å studere biologi. Den unge kvinnen har en spesiell interesse for sopp, for ting som råtner og for levende organismer som antar nye former.

I den fiktive byen Aybourn flytter Jo sammen med Carral, som bor i et gammelt nedslitt bryggeri. Sakte men sikkert oppstår det en symbiose mellom de to unge kvinnene, det blir etter hvert vanskelig for leseren å skille dem fra hverandre. Er det egentlig snakk om to kvinner, eller bare ulike sider ved det samme mennesket?

«Perlebryggeriet» kan leses som Jos overgang fra barn til voksen kvinne. Hval har gitt den feminine sensualiteten og seksualiteten en sentral plass. Vi følger Jo gjennom en modningsprosess som innebærer en form for emosjonell oppvåkning. Den kvinneligheten som Jo oppdager er full av kroppslighet og nytelse, den er både tiltrekkende og skremmende. Jos oppvåkning blir hele tiden knyttet tett opp mot naturen og organiske vekster. Slik kommenterer også boka på vår kulturs tradisjonelle måte å forstå kjønn på, hvor det kvinnelige alltid har vært tettere knyttet opp mot naturen enn det mannlige. Akkurat som naturen har kvinner vært forstått som irrasjonelle og ukontrollerbare, mens menn alltid har hatt en sterkere evne til fornuft og rasjonalitet. Hvals roman benekter ikke denne måten å forstå kjønn på, men hun undersøker ideen fra et emosjonelt synspunkt, og gir dermed leseren et helt nytt bilde av det kvinnelige.

Teksten har et surrealistisk preg og forfatteren lar ytre hendelser og indre opplevelser gli over i hverandre på en drømmeaktig måte. Lyder spiller en sentral rolle i fortellingen; lyder fra havet, fra dyr som kravler i veggene og fra vinden som blåser gjennom gatene i byen. Den gamle fabrikkbygningen har papirtynne vegger, lyden av de to kvinnene sprer seg fra rom til rom.

Jenny Hval har foreløpig vært mest kjent som musikeren Rockettothesky, med «Perlebryggeriet» sørger hun for å rydde seg en fin plass i samtidslitteraturen.

Estetisk avmakt

2009-12-08T18:28:00.001+01:00

Sigrun Hodne, 08.12.2009, No.7

«Proposal (Nacht Und Träume) for Stavanger»
Bettina Buck, Kristin Oppenheim, m.fl.
Galleri Opdahl, Stavanger

BILLEDKUNST er et fagblad som utgis av Norske Billedkunstnere.

Kunst i perfektum partisipp

2009-12-08T18:23:00.007+01:00

Rogaland Kunstsenter, Tove Kommedal og Anna Roos

publisert i SA 8. desember 2009

Kan man stille ut et relasjonelt kunstverk?

En dag i september i 2008 ble tolv kvinner invitert til en liten byvandring med påfølgende middag. De startet med en guidet tur i Strandgata og endte opp i paviljongen i parken. Ingen av kvinnene kjente hverandre fra før.

Møte mellom de 12 kvinnene er kjernen i Tove Kommedal og Anna Roos’ utstilling «Private in public – public in private» som nå vises i Kunstsenteret på Nytorget. Utstillingen inneholder portretter av de tolv kvinnene, et telt med pikekyss, en brodert duk, samt en video hvor kvinnene selv forteller om kvelden de har vært med på.

Er dette kunst? Spør en av kvinnene i videoen, det er et relevant spørsmål også for publikum – for det er faktisk her vi må begynne, med det enkleste og samtidig vanskeligste av alle spørsmål – hva er kunst?

Innenfor den retningen av estetikken som kalles relasjonell estetikk vil dette prosjektet framstå som et eksemplarisk kunstprosjekt. Som begrepet selv tilsier handler den relasjonelle kunsten nettopp om det som oppstår mellom mennesker. Kunsten er ikke lenger et verk, men en prosess. I vårt tilfelle blir det altså slik at samtalene som utspant seg mellom de tolv kvinnene for over et år siden var kunst, kunstnerne Kommedal og Roos hadde planlagt møtet, men hadde ingen kontroll over det som faktisk skjedde når kvinnene møttes. Kunstnerollen ble dermed sterkt nedtonet, muligens forskjøvet fra kunstnerne til deltakerne.

Vi kan altså si at dette prosjektet var kunst for dem som var aktive deltakere i det. Det publikum blir servert på Kunstsenteret er en form for dokumentasjon over en kunstnerisk hendelse som engang fant sted. Men, det grunnleggende spørsmålet er ennå ikke besvart, for er dette kunst for oss, publikum, som ser presentasjonen nå i ettertid? Det å bli fortalt om en prosess som en gang fant sted gjør oss ikke til deltakere i selve prosessen, vi forblir like passive som vi alltid er i en gallerisituasjon.

Altså er ikke «Private in public – public in private» slik det nå framstår et relasjonelt kunstverk, det har vært det, men er det ikke lenger. Dette betyr imidlertid ikke at portrettene, teltet, duken og videoen ikke er kunst, bare at det hele har mistet en del av den kraften det synes å ha hatt den gangen da alt sammen var del av en relasjonell affære.

Hysj litt!

2009-12-08T18:20:00.000+01:00

Publisert i SA 3. desember 2009

Vi befinner oss midt i en krig, også akademisk sett. I et tilforlatelig sivilisert språk kalles krigen en Kulturkamp. Den tøffeste kampen utspiller seg mellom biologisk orienterte evolusjonister på den ene siden og kulturorienterte sosialkonstruktivister på den andre, landet de kjemper om kalles kjønnsforskningsfeltet. Uenigheten handler i grove trekk om i hvilken grad kjønnsforskjeller har biologiske eller kulturelle årsaker. Krigen er ikke ny, men har blusset opp med ny styrke dette året, en viktig foranledning har vært 150-års markering av Charles Darwins bok «Artenes opprinnelse», et jubileum som synes å ha gitt evolusjonistene nytt pågangsmot.

Det største problemet med denne krigen er ikke, som man gjerne skulle tro, at forskere har ulike synspunkt - faktisk er måten det debatteres på mer problematisk enn innholdet det diskuteres om. I de siste utgavene av Morgenbladet har vi kunnet lese at Asle Toje synes at: Marit Eikemo fremstår som genuint usympatisk, mens Eikemo på sin side beskriver religionsforsker Hanne Nabintu Herland som en reaksjonær nutcase. Professor Iver B. Neumann skriver den 2. oktober: At Harriet Bjerrum Nielsen er sur og antidialogisk er ingen overraskelse, det har hun vært i 40 år - det er med andre ord ikke bare antatt objektive forskningsresultater som analyseres og kritiseres i kampens hete.

Som sitatene over viser handler denne akademiske krigen, som de fleste andre kriger, primært om makt og dominans. Kanskje er dette en av årsakene til at de stridende partene er mer interesserte i å slå hverandre i hode enn å lytte til hverandres argumenter? Uansett: det triste resultatet blir en debatt som står på stedet hvil. Et godt eksempel på dette finnes i Klassekampens artikkel « Menn som hater kvinneforskere», hvor fem mannlige forsker klarer å tulle ut av seg de mest horrible påstander om hvordan norsk kjønnsforskning ser ut i dag. For eksempel lurer historiker Nils Rune Langeland på hvorfor feminismen ikke har noen forklaring på hvorfor ressurssterke kvinner i Vesten fremdeles velger 60 år gamle menn når de skal finne fedre til barna sine (Klassekampen 1. oktober 2009). Jeg finner dessverre ikke noen dokumentasjon i artikkelen som kan bekrefte at slike allianser er vanlige i Vesten. Selv synes jeg, som flere kjønnsforskere med meg, at det er mer presserende å forske på forholdet mellom ekteskap og tvang enn det at noen av oss gjør underlige partnervalg. Men selvfølgelig, det er jo opp til den enkelte forsker å velge seg sin egen problemstilling - . Men hvis det at kjønnsforskningen ikke kan gi et godt svar på Langelands spørsmål er et argument for at kjønnsforskningen i Norge i dag er dårlig, da kan man virkelig begynne å lure på hva kritikerne ser på som god forskning?!

Sosiolog Cathrine Holsts bok «Hva er feminisme», som publiseres i disse dager, kommer som bestilt. I et klart språk leder hun oss gjennom feminismens utviklingshistorie fra slutten av 1700-tallet fram til i dag. Holst snakker om feminismer i flertall, for feminismen har aldri vært en enhetlig retning. Og kun et fåtall feminister bedriver kjønnsforskning (en liten selvfølgelighet som dessverre synes å ha gått flere av krigshisserne hus forbi). For Cathrine Holst er feminisme først og fremst en politisk idéretning på linje med liberalisme, konservatisme og sosialisme. Politikk dreier seg ikke bare om fordeling av goder og byrder, men handler også om hvordan vi definerer hva som er et gode og hva som er en byrde. I sine egne refleksjoner synes Holst å hente inspirasjon fra det som kan kalles liberalfeminisme, her handler det mye om kjønnsrettferdighet og om hva staten legitimt kan og ikke kan gjøre for å bøte på en eventuell urettferdighet.

De fleste feministiske aktiviteter finner altså sted på utsiden av akademia, innenfor den akademiske institusjonen bedrives kjønnsforskning og –undervisning. På samme måte som det finnes ulike forskningsretninger innenfor sosiologi, pedagogikk og psykologi, finnes det også store forskjeller innad i kjønnsforskningsfeltet. Forskjeller som har blitt fullstendig oversett i de siste ukenes debatter.

Striden mellom evolusjonister og sosialkonstruktivister, slik den har kommet til uttrykk i media nå i år, har i all hovedsak virket fordummende. Spørsmål omkring biologi og kultur er ikke et enten-eller, men et både-og. Kjennetegn ved kjønn har både biologiske og kulturelle årsaker, det er altså ikke tale om to gjensidig utelukkende systemer, men om et intrikat samspill som ennå på langt nær er ferdig utforsket. Selv vil jeg si meg enig med dem som hevder at biologisk forskning har for liten prioritet innenfor kjønnsforskningen i dag. Men før vi kommer så langt at vi kan gjøre noe med denne utfordringen, må forskere fra ulike tradisjoner faktisk lære seg å snakke sammen på en sivilisert måte.

Jeg vil anbefale krigerne et par timers stillhet i selskap med Holsts bok, slik at alle kan sikre seg et minimum av innsikt i det de så liflig uttaler seg om før de sier noe mer. Forhåpentligvis vil det resultere i at flere enn Holst kan komme tilbake til saken, og gi konstruktive innspill til det denne debatten egentlig burde handle om: forholdet mellom kjønn, biologi og kultur.

Antioksidanter

2009-12-08T18:14:00.004+01:00

Galleri Sult, Terry Nilssen-Love

publisert i SA 12. november 2009

Nilssen-Loves nye malerier er lette å like

Årets utstilling i Galleri Sult er som en fortsettelse av den utstillingen Nilssen-Love hadde samme sted for to år siden. Kunstneren er, som han alltid har vært, en fargenes mester.

Jeg mente å se kimen til noe nytt i hans forrige utstilling, men det vi ser nå er nok i grove trekk mer av det samme som vi allerede kjenner. Sterke farger satt opp mot hverandre gir bildene en nesten selvlysende kvalitet. Maleriene stråler ut i rommet, setter farge på alt omkring seg. Amorfe former spilles ut mot mer geometriske flater. Muligens finnes det litt flere striper og litt færre rektangulære fargefelt i årets utstilling, men forskjellene er ikke store nok til å være signifikante. Fargenes intensitet har en stofflig, ja nesten fløyelsmyk kvalitet.

Maleriene er uten tvil fengende og lette å like, men et lite spørsmål lurer seg likevel inn når jeg går mellom bildene: Har kunstneren virkelig utfordret seg selv i tilstrekkelig grad denne gangen? Har han beveget seg videre i sitt eget prosjekt, eller har han valgt å stoppe opp ved noe han vet at han kan?

Selvfølgelig kan en kunstner som Nilssen-Love - som så til de grader mestrer det han gjør - holde fram som før, til glede for et stort publikum. Men det hadde også vært fint å se ham vise oss noe som ikke var fullt så lett å like, noe som skurret litt mer enn dette, litt mer brennenesle og litt mindre bringebær, for å si det sånn.

Sånn er kjærligheten

2009-12-08T18:12:00.000+01:00

Åshild Ulstrup: «Kjærlighet uten alder»

publisert i SA 17. november 2009

En vakker og sår bok om kjærlighet

Mange av oss kjenner Åshild Ulstrup som radiojournalist, selv husker jeg henne best fra «Sånn er livet»-programmene – den fine radiostemmen hennes er i høyeste grad også tilstede i boka «Kjærlighet uten alder».

«Kjærlighet uten alder» består av to typer tekster: Intervjuer med eldre mennesker som opplever ny kjærlighet i godt voksen alder, og dagboknotater fra det året forfatteren selv ble enke. Samtalene med andre utgjør mesteparten av boka, dette er tekster som handler om kjærlighet og lykke, i Ulstrups egen fortelling dominerer sorgen og savnet.

Ulstrup må ha en egen evne til komme i kontakt med folk, og hun får seg fortalt de mest intime betroelser; det handler om erotikk og seksualitet, om forbudt kjærlighet, om homoseksualitet og om kropper som blomstrer og fallerer. Det handler om kjærlighet mellom eldre mennesker, et tema som ikke akkurat er vanlig førstesidestoff i vår ungdomsfokuserte mediavirkelighet.

Boka er svært interessant tematisk, men ikke optimalt løst når det kommer til form og språk, blant annet er det uklart hvorfor Ulstrup noen steder benytter bokmål og andre steder nynorsk. Forfatteren kunne i større grad ha utnyttet forskjellene mellom de to diskursene hun har satt i gang, dagboknotater og intervjuer, hun kunna ha forsterket den språklige forskjellen mellom monologene og dialogene, og slik skapt en mer variert tekst. Hennes egen vei gjennom sorgen og savnet er minst like tankevekkende som intervjuene med mennesker som har funnet ny kjærlighet, kanskje burde dagbokstoffet fått en mer sentral plass i boka.

Mine innvendinger til tross, Ulstrup har skrevet en svært lesverdig bok om kjærlighet mellom eldre mennesker, den er vakker, var og full av ny innsikt.

Et kompromissløst kvinneblikk

2009-11-04T08:38:00.004+01:00

Arnhild Skre: «La meg bli som leoparden»

publisert i SA 3. november 2009

En grundig kulturhistorisk biografi

Arnhild Skre har et uttalt mål med biografien sin om Ragnhild Jølsen (1875-1908), hun vil omskrive det hun oppfatter som en myte, nemlig at Jølsen var en svak og skadeskutt person som tok sitt eget liv i en alder av 32 år. Ja-visst var Jølsen i perioder tungsindig, sier Skre, men hun var først og fremst en sterk kvinne med klare ambisjoner. Ragnhild Jølsen var, slik Skre ser henne, en profesjonell, uredd og livstørst forfatter.

Ragnhild Jølsen var seksuelt frigjort, hun ruset seg på alkohol og opiater, og ikke minst – hun hadde store ambisjoner på egne vegne, ingenting av dette inngikk i samtidens konvensjonelle kvinnerolle. Historien om hennes liv er interessant fordi hennes opprør sier oss mye om den tiden hun var en del av. Arnhild Skres bok forteller om samfunnsliv og politikk i Norge omkring århundreskiftet, hun forteller om sosiale forhold, om kvinnesakskampen og gir oss et godt innblikk i norsk litteraturhistorie. Skre sier innledningsvis at hun har satt seg fore å skrive et stykke kulturhistorie – noe hun absolutt har klart.

Jølsens forfatterskap består av fem bøker, samt en rekke noveller og historier. Hun ble lest som en viktig forfatterne i sin egen samtid. Hennes første roman ble anmeldt i mer enn 30 aviser og tidsskrifter. To år etter debuten ble hun inkludert i Norsk illustrert Litteraturhistorie. Ragnhild Jølsens liv var preget av en dobbel bevegelse, mens forfatterkarrieren steg, sank familiens sosiale og økonomiske status, noe som medførte at fabrikkeierdatteren etter hvert måtte bli i stand til å forsørge seg selv.

Historien om forfatteren Ragnhild Jølsen har vært skrevet før, både i biografis form, og i Jens Bjørnebos langt friere dikterroman Drømmen og hjulet (1964). Skre er i sin bok om Jølsen først og fremst historiker, og derfor vier hun livsfortellingen og kulturhistorien stor oppmerksomhet, hun bruker rikelig av eksterne kilder og dokumenter til å bygge opp sitt eget portrett av Ragnhild Jølsen. Slik skapes en verdifull og troverdig biografi.

Skres litteraturvitenskaplige ambisjon har vært å vise oss hvordan Ragnhild Jølsens litteratur er preget av forfatterens uredde og kompromissløse kvinneblikk på livet, slik skriver Skre med denne boka også et stykke kjønns- og likestillingshistorie.

Min eneste innvending er at Skre innimellom har en tendens til å dvele litt for lenge ved ting som synes å ha liten betydning for historien som sådan, det hender at hun gir oss detaljer som forstyrrer mer enn de belyser, men det er ingen tvil om at Arnhild Skre i det store og hele har levert en interessant, viktig og svært lesverdig biografi om forfatteren Ragnhild Jølsen.

Før formørkelsen

2009-10-29T15:48:00.005+01:00

Stavanger kunstforening: Ingrid Toogood Hovland, Liv Tandrevold Eriksen og Maren Juell Kristensen

publisert 28.10.09

Mellom eventyr og science fiction

I følge kunstnerne selv er det deres interesse for det overnaturlige og det magiske som danner utgangspunktet for utstillingen «Predawn Occulation».

Ingrid Toogood Hovland viser fire malerier og et skulpturelt verk, Liv Tandrevold Eriksen stiller ut tegninger, mens Maren Juell Kristensen viser tre installasjoner. Til tross for felles tematikk er det store forskjeller de tre kunstnerne i mellom. Hovlands malerier har et folkloristisk og eventyraktig preg, mens de to andre synes å rette blikket framover mot et mulig møtepunkt mellom det overnaturlige og det naturvitenskapelige.

Med sine store dimensjoner og sterke farger er det Hovlands malerier som først fanger oppmerksomheten. Hovland kaster betrakteren inn i en merkelig magisk verden, en verden med sine helt egne definisjoner av tid og rom. Ved første øyekast gjenkjenner vi en del av momentene i maleriene: sletter, fjell, et vann? Et hus i brann, noen mennesker hist og her. Fargebruken er symbolsk og følelsesladet og slett ikke slik vi ser den i realistiske landskapsmalerier. Penselstrøkene er røffe og hissige og til tross for sprudlende farger er det uhyggen som er sterkest i disse bildene. En porselensvase går igjen i flere av arbeidene hennes, alltid malplassert. En jente med bind for øynene leker blindebukk på kanten av et stup. Hovlands eventyr kan umulig få noen lykkelig slutt.

Eriksens serier med tegninger kalt «Remote viewing» og «Tracking missing girl» viser oss en helt annen side av det overnaturlige. I Eriksens arbeider er det teknologien som utforskes og utfordres, gjennom tekniske hjelpemidler har vi fjernet oss fra verden, gjort virkeligheten uvirkelig. Det du ser på bildet, eller på skjermen foran deg, finnes i realiteten ikke.

Maren Juell Kristensens installasjoner trekker tematikken enda et hakk lenger. I hennes arbeider handler det mye om science fiction – vitenskapsfiksjoner, hvorvidt kunstneren oppfatter fantasiforestillingene om verdensrommet som utopier eller dystopier er vanskelig å si.

Referanser til det overnaturlige og magiske fines i mye av samtidskunsten, særlig finnes det mange dyktige skandinaviske kunstnere som arbeider med denne tematikken nå. For et par år siden så vi flere av dem i utstillingen «Girlpower & Boyhood» i galleri Sølvberget, hvor særlig danske Julie Nord kan trekkes fram som eksempel. Også norske Tiril Schrøder kan nevnes. Et interessant fellestrekk innenfor tematikken er at kunstnerne utforsker psykologiske forhold på et kollektivt heller enn et individuelt plan, allusjoner til eventyr og myter står sentralt, men emosjonelt sett er det snakk om skremmende lite barnevennlige universer.

«Predawn Occulation» kan i følge kunstnerne oversettes til «Før formørkelsen», jeg synes de burde ha valgt den norske tittelen, den er både poetisk og underliggjørende. Den engelske tittelen fordunkler mer enn den opplyser og det er ikke nødvendig i en utstilling som dette.

Frisk & Freidig

2009-10-27T12:33:00.000+01:00

Ebba Haslund: «Ingen frøkensport»

Memoarer

125 sider

Aschehoug

publisert i SA 27. oktober

Forfatteren Ebba Haslund døde i sommer, 92 år gammel, men det er en høyst levende stemme som snakker til oss i memoarboka «Ingen frøkensport» som utgis posthumt i disse dager

Olding kaller hun seg, uten blygsel, hun er trøtt av at gamle mennesker kalles godt voksne eller seniorer, som om det å være gammel er noe å skamme seg over. Det er deilig befriende å lese Ebba Haslund, hun sier det som det er, og hun sier ting vi ikke har hørt før – ikke så merkelig kanskje, for det er faktisk ikke særlig ofte vi låner ører til hva gamle kvinner har å si.

«Ingen frøkensport» handler om de siste tjue årene av forfatterens liv. Som gamle damer flest hadde hun sine plager, kroppen sviktet, energien ble redusert, men tankekraften behold hun til det siste.

Alle som har hørt kåsøren Haslund vil kjenne igjen fortellerstemmen i boka, hun har en lett og muntlig stil, også når hun skriver. Hun springer hit og dit både i tid og tematikk. Aller best er hun, slik jeg ser det, når hun snakker om det samtidige, om Max Manus filmen, om Hamsun-jubileet, om likelønn, om muslimske politikvinner, NATO, Afghanistan og Irak.

Det er også interessant å høre hennes tanker om hvordan det er å være gammel i Norge i dag, for hun vil gjerne avlive det hun ser på som myter om alderdommen. Som for eksempel at etnisk norske familier ikke tar seg av familiene sine, eller at alle gamle er ensomme. «Å klage over sin ensomhet er for øvrig et utmerket middel til å påføre sine barn dårlig samvittighet» sier hun. Det er nok langt verre for unge enn for eldre å være ensomme, sier hun et annet sted i boka. Men hun er også tydelig når hun snakker om verdien av eldre menneskers erfaringer – dette er en resurs som det er alt for lett å overse.

Et sted i boken sier hun: «Min generasjon blir aldri ferdige med okkupasjonstiden». I Haslunds tilfelle er dette en bra ting, for hun makter å sette lys på forhold som er i ferd med å gå i glemmeboka. For eksempel skriver hun om det hun kaller den største sivile motstandsaksjonen i Norges historie: Foreldreaksjonen i 1942 som torpederte Quislings forsøk på å innrullere alle barn i Ungdomsfylkingen, en aksjon som var drevet fram av illegale kvinnegrupper: «Det slo meg at i alle beretningene fra okkupasjonstiden var kvinnene nærmest usynlige. Mange av dem som hadde deltatt aktivt i motstandsarbeidet var blitt utelatt» og videre «… hva ville det vel ha nyttet å bli befridd dersom en hel generasjon barn var blitt indoktrinert med nazistisk ideologi?»

I en periode av livet var Haslund medlem i Høyre, som 84-åring ble hun fast spaltist for Klassekampen – hun hadde sine meningers mot. Hun så seg selv som en opprører, i denne boka framstår hun som en klok rebelsk olding som det absolutt er verdt å lytte til.

Kunst for noen og enhver

2009-10-20T09:32:00.008+02:00

Hå gamle prestegard, Brit Bøhme, Ole Tersløse Jensen, Arne Bendik Sjur

publisert i SA 20. oktober 2009

Eksempler på samtidskunstens mangfold

Det finnes ingen indre forbindelse mellom de tre kunstnerne som denne måneden vises på Hå gamle prestegard.

Brit Bøhmes malerier handler aller mest om det å male. Andre har sagt at de ser spor av kunsthistorie og av natur i Bøhmes malerier, mulig det, men for meg dreier dette seg først og fremst om maleriet som maleri. Det vil si om lerretets preparering, eller mangel på sådan, om fargenes tyngde og letthet, om strøkenes hurtighet og ro, om det aktive og det passive, om det som viser seg fram og det som forsøker å holde seg skjult.
Brit Bøhmes kunst er vakker, men ikke på en umiddelbar og dekorative måte, for disse bildene gir ikke ved dørene. Snarere er det sånn at jo mer tid du tar deg, jo lenger du ser på hvert enkelt maleri, jo mer vil det åpne seg for deg. Kvaliteten i strøkene, graden av mettethet, balansepunkt og dynamikk: bildene har en egen puls som kan sanses med hele kroppen.

Arbeidene er fint montert og spiller godt sammen i det gamle fjøset på prestegården.

Danske Ole Tersløse Jensen har absolutt ingen ting til felles med norske Brit Bøhme. Hovedverket i hans utstilling er videoverket «Leaving the Isle of the Dead», i tillegg til dette viser han 7 store fotografier, disse er stillbilder fra det nevnte videoverket.
«Leaving the Isle of the Dead» tar utgangspunkt i den sveitsiske symbolisten Arnold Böcklins «Die Toteninsel», malt i fem versjoner på 1880-tallet. Jensen er ikke den eneste som har latt seg inspirere av Böcklins malerier, for eksempel avsluttes Strindbergs stykke «Spöksonaten» (1907) med et bilde av «Die Toteninsel». I nyere tid har «Die Toteninsel» dukket opp både i japanske Anime og i amerikanske pc-spill. Det kan derfor synes som om Jensen er en del av en nysymbolsk, eller kanskje rettere sagt gotisk vending, som finner sted innenfor ulike retninger av samtidskunsten og den visuelle kulturen i dag.

Mens Böcklin i sine malerier nøyde seg med å betrakte øya på avstand, har Tersløse Jensen våget seg i land. Øya viser seg å være befolket av noen underlige vesener med fiskehoder og menneskekropper. Alle er opptatt av en og samme ting, nemlig å komme seg vekk fra øya. Til tross for fiskehodene synes de
ikke å kunne svømme, som Ikaros forsøker de å fly med selvkonstruerte vinger og propeller. Den gamle myten har allerede dømt dem til å mislykkes.

Til tross for alle sine referansene framstår Jensens prosjekt overfladisk. Han klarer ikke å få meg til å forstå hva han vil fram til gjennom sin appropriasjon av Böcklin. Utstillingen er trendy, men ikke så mye mer.

Arne Bendik Sjur er den tredje utstilleren på Hå denne måneden, og tilbyr enda et nytt univers til publikum. Sjur er grafiker, hans håndverk er så presist og elegant at det stiller i en klasse for seg. Vi så ham i Galleri Gann for et par år siden, til Hå har han tatt med seg enda flere bilder.

Sjurs arbeider har ofte en makaber undertone. Serien «Forlatt» tematiserer begjær og sjalusi i møte med en kropp som eldes og forfaller. De små miniatyrene spiller på store følelser, og får det til å fungere. Det ligger en skremmende uhygge under det hele som det er vanskelig å sette ord på. Sjur skaper den emosjonelle responsen i meg som jeg savnet i Tersløse Jensens kunst.

Arne Bendik Sjurs arbeider er montert i det gamle våningshuset, den dypgrønne veggfargen framhever dysterheten i grafikken på en utmerket måte.
Til sammen viser disse tre kunstnerne fram litt av samtidskunstens mangfold.

Følsom geometri

2009-10-13T21:29:00.004+02:00

UTSTILLING

Kunstgalleriet: Christine Istad

Til 01. november 2009

publisert i SA 13. oktober 2009

Shibuya

Christine Istad har et eksotisk prosjekt på gang.

Christine Istad forsøker å la seg oppsluke av det japanske, av japansk kultur, historie og topografi. Med utgangspunkt i en fremmed verden har hun klart å bringe fram et ganske så egenartet fotografisk uttrykk. Resultatet er på en og samme tid minimalistisk og ekspresjonistisk. Minimalistisk fordi hun skjærer inn til beinet, reduserer form og innhold til enkle geometriske felt, ekspresjonistisk fordi hun ikke har klart eller villet utestenge det sansemessige og følelsesladede. Og dette er viktig, fordi det er den sensuelle stemningen som oppstår i møte mellom det minimalistiske og det ekspresjonistiske som gir næring til meg som betrakter.

Tokyo

Istads store fotografier er montert mellom to lag av pleksiglass. Det gir en fin virkning, det er som om bildene svever litt ut fra veggen. Billedflatene er inndelt i rektangler og striper. De forskjellige feltene i ett og samme bilde har ulik grad av opasitet - gjennomsiktighet. Graden av gjennomskinnelighet påvirker fargenes styrke. Et klart felt gir sterke farger, et frostet område demper intensiteten og gjør grensene fargene i mellom uklare. Det er som når du stirrer lenge på et punkt uten å blunke, plutselig løser motivet seg opp foran øynene dine.

Videoverket «ITO» viser hender som bretter et stykke tøy. Det sorte tøystykket er i sentrum, handlingen som foretas er rituell og upersonlig, den har en betydning på et overordnet plan. Også fotografiene kan beskrives som upersonlige, uten at dette gjør dem uinteressante – snarere tvert i mot. Upersonligheten gjør at betrakteren selv kan tre inn som subjekt i billeduniverset.

Istad er muligens interessert i fakta om Japan, men det er ikke det hun gir oss -snarere er det en form for mystikk som preger fotografiene hennes. Hennes perspektiv tilhører ikke en sosiolog eller en historiker, Istad dyrker fram kunstnerens blikk på virkeligheten, hun lar oss se verden på en ny måte.

Det tapte paradiset

2009-10-06T10:39:00.001+02:00

Toni Morrison: «En nåde»

Roman

143 sider

Aschehoug

Sigrun Hodne tekst

publisert i SA 6. oktober 2009

En febril historie om kolonialiseringen av Amerika

I 1682 går europeeren Jacob Vaark i land i Amerika - et på alle måter kaotisk kontinent. Han skaffer seg et landområdet i det som i dag kalles Virginia. «En nåde» handler om kvinnene knyttet til Vaarks gård: Om hans engelske hustru Rebekka, som 16 år gammel sendes over havet til en mann hun ikke aner hvem er. Om indianske Lina, som blir satt i tjeneste hos Vaark etter at stammen hennes er utslettet av sykdom. Om slavejenta Florens, som kommer til gården fordi en mann skylder Vaark penger. Og om Sorg, en ung jente uten navn, uten fortid, og nesten uten språk.

De fire kvinnene representerer ulike former for slaveri, de kan leses som allegoriske bilder på den enorme undertrykkingen av den andre, av det fremmede, som danner fundamentet for den hvite manns herredømme over det nye landet. Hvite menn tilranet seg kvinner og slaver som om de var ting og ikke mennesker. De tok jorda fra indianerne og troen fra alle som ikke delte deres pietistiske kristendom.

Morrison forteller USAs forhistorie fra undersiden, fra de undertryktes perspektiv. Hun lar kvinner, slaver og foreldreløse barn fortelle - det er en sann lidelseshistorie.

Den nå 78 år gamle nobelprisvinneren Toni Morrison har utviklet en helt særegen litterær stil. Hennes historier beveger seg aldri fra A til Å, hennes romanfortellinger er frodige som regnskogen og så fulle av liv, myter og kryssende fortellinger at ingen noen gang vil klare å gjøre seg opp et fullstendig bilde av hvordan romanuniverset faktisk ser ut. Å lese Morrison er som å forsøke å tegne et kart over et landskap som ligger i konstant tåke.

I «En nåde» gir hun hver og en av karakterene sitt eget kapittel til å fortelle sin egen historie, hvert kapittel spenner derfor over lange tidsepoker og store geografiske avstander. Hos flere av karakterene synes myter og sagn å være like virkelige elementer som faktisk opplevde hendelser. I «En nåde» finnes det ingen allvitende fortellerstemme som kan hjelpe leseren å sortere mellom virkelighet og fantasi, slik minner denne boka en del om William Faulkners «Larmen og vreden» (1929). Fortid og nåtid blandes sammen og kan ikke tenkes uavhengig av hverandre.

«En nåde» skriver historien om Amerika på nytt, det er en roman med berusende vakre og intense partier, men som helhet er den vanskelig å trenge gjennom, den blir for tett og kaotisk. Jeg savner litt av den melodiske flyten som bar Morrisons best romaner; «Elskede» (1987) og «Jazz» (1992).

Visuell invasjon

2009-10-06T10:36:00.004+02:00

Siri Meyer: «Hva er et bilde. Om visuell kultur»

Sakprosa

144 sider

Pax

publisert i SA 5. oktober 2009

En god, men litt ufokusert innføring i visuell kultur

Kan du tenke deg en verden uten bilder? Det synes for meg nesten umulig, men hadde vi levd for fem hundre år siden ville virkeligheten ha sett helt annerledes ut. I middelalderen fantes bilder i kirker og kloster, på mynter og våpenskjold, og i en og annen håndskrevet bok - det var stort sett det hele. En vanlig kvinne ville sannsynligvis ikke komme til å se så svært mange bilder i løpet av livet. I vår tid bombarderes vi av bilder enten vi vil det eller ei.

Professor Siri Meyers bok handler om nettopp dette, om hvordan den visuelle kulturen har endret seg historisk og om hva bilder kan bety for vår forståelse av oss selv og den virkeligheten vi er en del av.

I boka tar Meyer utgangspunkt i en personlig fortelling, hun skal finne et passende minnebilde til sin fars begravelse. Fra dette nære og intime punktet leder hun oss bakover og utover, til greske myter, religiøse billedforbud, ikonografisk besjeling, frenologi og fysisk antropologi, gjennom utallige avbrekk og sidesprang kommer hun omsider tilbake til sin egen tid. I dag lager vi bilder både av det vi ser og det vi ikke kan se, og aksepterer uten videre at ultralyd- og satellittbilder viser oss virkeligheten slik den faktisk ser ut, selv om den kun kommer til syne ved hjelp av høyteknologiske instrumenter.

Språket i Meyers bok flyter lett, til tross for utallige henvisninger til ulike referanseverk og filosofisk tekster. Som så mange kunsthistorikere har hun en forkjærlighet for den franske essayisten Roland Barthes, men som få andre bruker hun ham mer som inspirasjon enn som sannhetsvitne for sitt eget prosjekt. Bokas fine illustrasjoner følger stort sett teksten på en god måte.

I løpet av det siste tiåret har visuell kultur oppstått som et selvstendig universitetsfag, basert på en kombinasjon av fagene kunsthistorie, medievitenskap, antropologi og teknologi. Det er et fagområde for vår tid, for en visuell verden. Det er bra at Siri Meyer har satt seg fore å formidle innsikter fra dette fagfeltet til et allment publikum.

Meyer har mye – ja, muligens litt for mye - stoff å skrive om. Min eneste innvending mot denne boka er at forfatterens digresjoner innimellom truer med å drukne tekstens overordnede struktur, men i det store og hele er «Hva er et bilde. Om visuell kultur» en riktig leseverdig bok.

I mors vold

2009-09-30T08:21:00.003+02:00

Michael Alonzo: «Gi aldri opp»

Sakprosa

230 sider

Versal

SA 29. sept 2009

En bok om grov mannsmishandling

Michael er gift med Johanna, de har levd sammen i flere år. En dag blir Johanna gravid, Michael blir hoppende glad, men Johanna vet slett ikke om hun vil ha dette barnet. Det eneste hun vet er at hun ikke vil snakke med Michael om saken, med han som kanskje skal bli far. Michael blir satt utenfor når det gjelder som mest. Johanna velger å beholde barnet, men de to voksne går hver til sitt. Begge har et ønske om mest mulig tid sammen med barnet.

Michael Alonzos bok er en selvbiografi i form av en dagbok, den er en på alle måter subjektiv og personlig fortelling. Den første delen av boka handler om tiden fram til barnet fødes, den neste om farens forsøk på å få rett til samvær med sin egen sønn. Boka er derfor også et polemisk innlegg i debatten omkring barnefordeling og omsorgsrett.

Alonzo har alltid levd med vold, som liten ble han mishandlet av sin egen mor, siden har han oppsøkt voldelige relasjoner. Han ser det selv, men klarer ikke å gjøre noe med det: Jeg har hele mitt liv blitt dratt mot ekstremt voldelige mennesker, sier han et sted i boka.

Michael Alonzos kone mishandler ham både fysisk og psykisk. Det er sjelden vi leser om relasjoner som dette, sjelden at menn som utsettes for familievold forteller. At en stor og sterk mann jevnlig utsettes for fysisk vold fra sin kroppslig sett mindre kone, er nesten ikke til å tro. Det er en dobbel skam i denne situasjonen: Skammen over å bli slått, og skammen over ikke å være mann nok til å få slutt på overgrepene. Menn anmelder sjelden voldelige kvinner, sannsynligvis har det mye med nettopp skamfølelse å gjøre. Alonzo formulerer det på denne måten: Det inngår ikke i mannsrollen å være et offer. Men selvfølgelig er ikke Alonzo den eneste mannen som har blitt slått, derfor har hans historie allmenn interesse.

Til tross for at barnets mor er voldelig, får hun uten problemer hovedansvaret for parets lille gutt. Sett fra mannens synspunkt er mors rettigheter uendelig mye bedre ivaretatt, rent juridisk, enn fars. Hendelsene i «Gi aldri opp» utspiller seg i en svensk virkelighet, men norske fedre har rapportert om liknende erfaringer fra rettsystemet her til lands.

Jeg er ikke særlig begeistret for Alonzos språklige stil, og heller ikke for måten boka er konstruert på. Jeg synes de litterære grepene og den svært subjektive muntlige dagbokstilen svekker fortellingens polemiske kvaliteter. Samtidig får boka godt fram hvor mye svakere far står enn mor når det gjelder retten til omsorg og samvær med egne barn etter et samlivsbrudd. I et samfunn som tilstreber likestilling er dette absolutt ikke en situasjon man kan slå seg til tåls med.

Litteratur på liv og død

2009-09-23T13:05:00.008+02:00

Tor Eystein Øverås: «Livet! Litteraturen! 56 forsøk og forslag» kritikker 2006-2009

Gyldendal

publisert i SA 22/09/09

«Livet! Litteraturen!» er en personlig bok om det å lese - om hvordan vi skal lese og hvorfor

Tor Eystein Øverås er først og fremst forfatter – også når han leser. Hans nye tekstsamling «Livet! Litteraturen!» kan derfor både leses som en samling litteraturkritikker (noe den rent faktisk er), men også, og kanskje enda mer interessant, som et litt ustrukturerte anslag til en personlig poetikk – det vil si lære om diktekunstens vesen, former og virkemidler.

«Livet! Litteraturen!» inneholder 56 korte, personlige og stilistisk sterke tekster. Øverås synes å ha en særlig forkjærlighet for skandinavisk og nordeuropeisk litteratur, et underfokusert område i den norske litteraturoffentligheten. Flere av Øverås’ tekster handler om svenskene P.O. Enquist, Torgny Lindgren og Selma Lagerlöf, han skriver om islendingene Hallgrimur Helgason, Sjón og Halldór Laxness, om Cora Sandel, Kjartan Fløgstad og Dag Solstad, men han ser også lenger ut i verden, til J.M. Coetzee, Henry James og W.G Sebald. På et forunderlig vis klarer han å trekke linjer og paralleller på kryss og tvers av geografi og historie.

I Øverås sitt syn på litteratur er det ikke noen motsetning mellom det lokal og det globale, all verdenslitteratur er situert i det lokale. En tekst om Torgny Lindgren åpner på følgende måte: Hvorfor er det slik at flere av Sveriges aller fremste forfattere kommer fra små steder i Västerbotten, langt nord i Sverige? Svaret Øverås gir oss er at en forfatter alltid må hente styrke i seg selv, i sitt eget liv, i sine egne erfaringer. Litteraturen til Sara Lidman, P.O. Enquist og Torgny Lindgren hadde vært utenkelig uten Västerbottens øde innland og menneskene som bor eller har bodd der – i lykkelige øyeblikk får det lokale en global betydning og verdi.

Igjen og igjen fremhever Øverås det sære, det marginale og det lokale som noe som angår oss alle. Knyttet opp til denne kjærligheten for det partikulære stedet er også en interesse for selvbiografiens plass i samtidslitteraturen. Det hele bindes sammen av hans ide om at litteratur og liv er ett. I sin anmeldelse av Orhan Pamuks essays sier han det på denne måten: I motsetning til mange forbenede tekstanalytikere, som hardnakket påstår at litteraturen og livet er to forskjellige størrelser, som ikke må blandes sammen, så vet Pamuk at det forholder seg motsatt, at litteraturen er på død og liv, at litteraturen kan forandre vår liv … skill livet fra litteraturen, og litteraturen fra livet, og du er død som forfatter. Men fortvil ikke: Du får jobb som professor.

Kritikeren Øverås forsøker aldri å gi oss objektive og nøytrale vurderinger av de bøkene han skiver om, han er hele tiden tydelig til steder med sine egne subjektive meninger og synspunkt. Dette er et grep som stemmer godt overens med hans ambisjon om å gi oss en ny poetikk.

Kaoskontroll

2009-09-23T13:00:00.002+02:00

Kunstgalleriet: Paul Smulders

Til 27. September

publisert i SA 22/9/09

Dekorative nedtegnelser av livets støy

En skisseaktig karikatur av maleren Rembrandt, det meste av ansiktet ligger skjult under noen store og bustete krøller, likevel; nesen, holdningen, håret – det må være Rembrandt. Deretter legger jeg merke til teksten, svakt grå i øverste hjørne, saftig rød i bildets nedre halvdel. Det er umulig å dechiffrere den snirklete skriften, det eneste som lar seg tyde er årstallet 1606, året for Rembrandts fødsel. Bildets bakgrunn ser ut som en gallerivegg, montert på gammeldags vis - tett i tett av bilder, men alle bildene synes å ha moderne innhold. Foran galleriveggen står en rekke mennesker som synes å være mer opptatt av å snakke med hverandre enn av å betrakte kunsten. Og helt i forkant, som et siste lag av informasjon, ligger den utydelig snirklete skriften, som en noterekke strekker den seg over billedflaten.

Som alle bildene til Smulders består også dette maleriet av lag på lag med informasjon. Kunstneren overlesser bildene sine både med innhold og virkemidler. Fargene er sterke og intense, linjeføringen er brå, billedflaten er fylt til randen med innhold – vi befinner oss på grensen til det kaotiske, men trekkes som regel ned av enkle og lett gjenkjennelige figurasjoner, et menneske, et tre, noen fugler – de konkrete objektene roer ned det intense spillet som fargene og linjene har satt i sving.

Paul Smulders arbeider er svært dekorative, og de åpner opp for mange spørsmål og tolkninger. Som for eksempel i bildet med Rembrandt: I siste del av teksten dukker årstallet 2006 opp, så er dette maleriet kanskje en hyllest til kunstneren på hans firehundreårsdag. Men hvorfor har Smulders plassert moderne malerier inn i bildet, forsøker han å si noe om den kunsthistoriske utviklingen etter Rembrandt? Og hva med publikum som synes å være mer opptatt av hverandre enn av malekunsten? Har kunsten noen verdi i seg selv, annet enn som en dekorativ kulisse? Eller er det kanskje slik at kunsten samler menneskene til meningsfulle samtaler?

Rembrandt er en av de aller viktigste skikkelsene i nederlandsk kunsthistorie, Smulders befinner seg absolutt ikke i samme liga, men det betyr ikke at man ikke kan ha glede av maleriene hans.

Er det noen der?

2009-09-16T21:26:00.003+02:00

Noveller

Lena Niemi: «Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket»

Aschehoug

Stavanger Aftenblad 8/9/2009

En velkomponert og stilsikker debut

Femten personer, femten noveller – dette er i korte trekk strukturen i Lena Niemis fine debutbok «Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket». Rammen for det hele er en kald vinternatt i Oslo. Det snør, det er mørkt, og mobilnettet er nede.

Konstruksjonsmessig kan boka minne om Robert Altmans filmklassiker «Short Cuts» fra 1993. De femten personene som det fortelles om i Niemis novellesamling synes i utgangspunktet ikke å ha noe med hverandre å gjøre, men etter hvert som historien utvikler seg dukker personene opp i hverandres fortellinger, hovedpersonen i en novelle er biperson i neste. På en intrikat måte skapes det et nettverk menneskene i mellom.

Historiens mest sentrale tematikk speiles i bokas tittel: «Den du ringer kan ikke nås for øyeblikket», det handler om manglende kontakt, om hvor vanskelig det er å snakke sammen. På en fin måte forsterkes tematikken ved at hver og en av personene i boka har fått hvert sitt kapittel. Foreldre og barn, kjærester, ektefeller, naboer og venner, alle grenser til hverandre, men ingen klarer noen gang å smelte sammen til en enhet med noe utenfor seg selv. Det er for lite tillit, for lite omsorg og for knapt språk i dette universet.

Niemi presenterer en rå og sår menneskelighet på en enkel og troverdig måte. Store kriser gjengis i et knapt og hverdagslig språk som ikke på noen måte underminerer alvoret i situasjonen. Hun går fra den ene personen til den neste og gir alle tilstrekkelig med personlighet til å kunne fylle sine roller i historien.

Å skrive enkelt og presist er en kunst Niemi mestrer, hennes bok sier oss akkurat nok. Som enkeltsåtende noveller blir de femten fortellingene hengende i lufta, som en samlet syklus gir de oss et vemodig og troverdig bilde på menneskets ensomhet.

London - Persia - Brusand

2009-09-16T21:14:00.002+02:00

Nordisk Kunst Plattform: Debbie Lawson

Til 11. oktober

Stavanger Aftenblad 16/9/2009

Nok en gang gir Nordisk Kunst Plattform oss en stor utstillingsopplevelse.

Hvem skulle ha trodd at en gammel stasjonsbygning på Brusand skulle bli til et av Rogalands beste gallerier? Et gammelt nedslitt lokale langt ute i periferien klarer gang på gang å hente inn interessant internasjonal samtidskunst. Denne gangen er det Debbie Lawson som presenteres.

Lawson bor og arbeider i London, hun har stilt ut i hele verden, og nå også på Brusand. Lawson viser skulpturelle gjenstander, hun tar utgangspunkt i gamle møbler som hun så omformet ved hjelp metallkonstruksjoner og tekstiler. Alle tekstilene har mønster og farger som persiske tepper.

Den første skulpturen står på gangen. Et par krakker og en pidestall har blitt til et tårn, det hele krones av en kjøttetende plante. Alt er innpakket i persiske stoffer. Ranker med blader vikler seg inn og ut av konstruksjonen. Stoffet gir skulpturen en tiltrekkende myk overflate, men man skal være bra dum for å la seg lokke inn i en kjøttetende plante - eller? Skulpturen kan stå som en metafor for hjemmet, for det koselige, for den varme hyggen vi omgir oss med, men den er også et bilde på en ekkel og klebrig intimitet som truer med å oppsluke alle som ikke passer på å opprettholde en passe distanse til sine nærmeste omgivelser.

Lawsons skulpturelle objekter omformer rommene de er plassert i, vi befinner oss ikke lenger i et galleri, men i en merkelig skrudd verden.

Lawson har pakket europeisk middelklassenips inn i tyrkisk pels, en måte å forstå dette prosjektet på er å se det som en iscenesatt kulturkollisjon. Men en slik tolkning blir fort litt i enkleste laget, for i Lawsons kunst er ikke det fremmede en ytre faktor men en del av selve verket, noe som igjen åpner opp for en ny tolkningsmulighet: det fremmede er en del av oss selv, noe iboende som vi alle alltid bærer med oss – vår egen fremmedhet for oss selv.

Lawsons skulpturelle verden er forlokkende og skremmende på en og samme tid. Et gulvteppe spruter opp over veggen, hjemmets tilsynelatende harmoni er ikke til å stole på, hverdagslivets monotoni trues av en viltvoksende kraft som vi verken kjenner opphavet er hensikten til.

Nysatsning på film og kunst

2009-09-16T21:10:00.001+02:00

om KINOKINO

Flytende virkeligheter

2009-09-16T21:07:00.001+02:00

i Billedkunst

Guddommelig kunst

2009-08-16T17:10:00.001+02:00

kunstfilm

Hå gamle prestegard, Kathleen Herbert

Til 23. august

publisert i SA 5.august

Et sublimt møte mellom natur og kultur

Først; et mørkt og dunkelt rom, sakralt, historisk. Så; en lyd – et dyr? Hover mot stein, en litt klaprende lyd gir gjenklang i rommet. Til slutt dukker hesten opp, et vakkert velproporsjonert dyr smyger seg rundt hjørner og mellom søyler. En hest i et gammel gotisk kirkerom. Dette er i korte trekk innholdet i britiske Kathleen Herberts kunstfilm «The Stable» (2007).

En gang langt tilbake i tiden, i en tid med krig og krise, ble kirkerom som dette brukt som staller. Kanskje har denne kunnskapen vær en inspirasjonskilde for Herberts fim, men Herberts film er ikke en historisk dokumenter. «The Stable» er en vakker poetisk film som gir rom for den enkelte betrakterens egne tanker og fantasier.

Som for eksempel denne: Kirken og hesten viser oss to ytterpunkter av det vakre. Hesten er ren utemmet natur, kirkerommet gjennomarbeidet kultur, begge viser mot en skjønnhet som det ikke finnes ord for. Dyret er mykt og varmt mens kirken er hard og kald, felles for dem begge er en dramatisk styrke og kraft. «The Stable» har en anelse av noe sublimt over seg. Kirkerommet retter gjennom sine fantastiske buer og rom tanken hen mot noe overskridende guddommelig, hesten viser oss det guddommelige i naturen, i virkeligheten her og nå.

Kathleen Herberts film er tatt opp i Gloucester Cathedral. Kirkerommet er aldri tilstrekkelig lyst nok til at vi får et overblikk over hvordan det hele ser ut. Kameravinkelen endres en rekke ganger, som for å understreke byggets labyrintiske kvalitet. Hesten går inn og ut av billedrommet, vi vet aldri hvor den er eller hvor den skal – kanskje er det mange hester i kirken?

Herbert bruker lys og skygge som en renessansekunstner. Store deler av billedflaten skjuler innholdet for betrakteren, vi kan ikke annet enn gjette oss til hva som befinner seg i de myke skyggene. Det er fint, men svært krevende, og litt for krevende for det visningsrommet som er valgt på Hå gamle prestegard. Jeg kunne ønske meg et enklere visningsrom som lot filmen få all oppmerksomhet alene, i stedet for det trekkfulle loftsrommet som nå er valgt.

Likevel, «The Stable» er absolutt verdt et besøk.

Kunstkritikk:  debatt ønskes

2009-08-16T17:07:00.001+02:00

Anders Emil Sommerfeldt kritiserer i debattinnlegget «Kunstkritikk: Interesse søkes » (SA …) meg for manglende interesse for utstillingen «Guttestrekar?» spesielt og samtidskunst generelt.

publisert i SA

- Sommerfeldt, som selv deltar på utstillingen «Guttestrekar?», irriterer seg over å ha måttet vente svært lenge på min anmeldelse. Til dette er det bare å beklage, jeg er fullt klar over at det må være irriterende å vente så lenge som 33 dager å på en anmeldelse. Heldigvis vises «Guttestrekar?» helt fram til 23. august, noe som betyr at publikum ennå kan nyte utstillingen i noen uker framover.

- Videre kritiserer Sommerfeldt meg for å mangle interesse for verkene og spør seg om jeg virkelig har sett alle de utstilte arbeidene. Til dette er svaret ja, jeg har selvfølgelig sett alle arbeidene.

- Sommerfeldt går deretter videre til å betvile min interesse for samtidskunst som sådan. Som frilanskritiker skriver jeg for flere aviser og fagtidsskrifter, arbeidet er usikkert og dårlig betalt, men uhyre interessant. Om jeg er en god kritiker eller ei er det imidlertid opp til mine lesere og redaktører å vurdere.

- I sitt innlegg hevder Sommerfeldt at utstillinger i Oslo og Bergen får langt større medieoppmerksomhet enn utstillinger i Stavanger. Dette tror jeg faktisk er helt feil. Så vidt jeg vet er det ingen lokalaviser som dekker det lokale billedkunstfeltet med mer spalteplass enn Stavanger Aftenblad. Selvsagt kan vi som skriver i SA bli bedre, men kvantiteten tror jeg ikke det er riktig å klage på.

- «Jeg mener at kunstkritikere har  et ansvar for å  øke samfunnsverdien av kunst,  og ikke bare avvise den på et  overfladisk grunnlag. Jeg mener  vi burde kunne kreve at betalte  kunstkritikere ytrer et nivå som  inspirerer interesse for kunst hos  publikum », sier Sommerfeldt avslutningsvis i sitt innlegg. Til dette vil jeg si meg helt enig. Min fremste oppgave som kunstkritiker er å skrive faglig kompetente og velreflekterte anmeldelser, mitt håp er at jeg gjennom dette klarer å vekke mine leseres nysgjerrighet og interesse for kunst.

Men - å skrive kunstkritikk innebærer også den litt mindre hyggelige oppgaven å peke på forhold i et verk, eller i en utstilling, som ikke er bra, slik jeg altså forsøkte å gjøre i min anmeldelse av «Guttestrekar?»

Lett sommerunderholdning

2009-08-16T17:01:00.002+02:00

UTSTILLING

Hå gamle prestegard, div. kunstnere

Til 23. august

publisert i SA 23. juli

Smaksprøver på dette og hint

Utstillingen «Guttestrekar?» har et visst messeaktig preg over seg. Den gir oss små smaksprøver i stedet for å gå i dybden. De 19 kunstnerne som er med i utstillingen synes ikke å ha annet til felles enn kjønn - de er alle menn.

Til tross for et løst kuratorgrep finnes det mange interessante verk i utstillingen. Et arbeid som så absolutt er verdt å merke seg er John K. Rausteins «Åkle abh-852815-Hh». Ordet åkle kommer fra norrønt áklæði som betyr sengeteppe, etter hvert har ordet kommet til å betegne ulike typer vevde tepper. Men Rausteins Åkle befinner seg nokså langt borte fra den tradisjonelle folkekunstvarianten. Store mengder hvite rysjer fosser nedover veggen og utover gulvet. Det hele har et samtidig truende ukontrollert og forlokkende preg. Det er som om dette tekstilarbeidet har sin egen vilje, og det vil så absolutt noe mer enn å være til pynt. Raustein er kjent som en broderiets mester, det er spennende å se at han også mestrer det skulpturelle.

Bjørn Bjarres installasjon «Let’s get lost» består av noen merkelige små figurer som befinner seg i en dyp eksistensiell krise. En lignende tematikk finner vi igjen hos Jørgen Moe, som har skutt små mannsfigurer av leire utover flere veggflater. Det er likevel ikke først og fremst angst som formidles gjennom disse to arbeidene, det synes mer å handle om ufrivillig komikk, det vil si at kunstnerne bevisst lar sine figurer framstå som noen patetiske hjelpeløse vesener.

Et fint arbeid er Hilmar Fredriksens «Poste restante», en serie collager basert på gamle postkort. Tradisjonelle postkort er omarbeidet til å bli gåtefulle små bilder, postkortene har gått fra å være allmenne og upersonlige til å bli erotiske og hemmelighetsfulle på en »«til tider nokså surrealistisk måte.

De fire omtalte arbeidene leder oss i svært forskjellige retninger, noe som er typisk for denne utstillingen. Den viser oss fine ting som egentlig ikke tjener på å bli presentert i det samme selskapet. Gjennom sitt fokus på omfang heller enn form og innhold ender «Guttestrekar?» opp med å bevege seg i overflaten i stedet for i dybden. Kanskje har kuratoren tenkt at publikum har bruk for litt lett sommerunderholdning akkurat nå? Jeg tror imidlertid at både kunstnere og publikum ville vært tjent med et litt strammere og mer bevisst kuratorgrep.

Speil, speil på veggen der …

2009-08-16T16:59:00.000+02:00

Rapport fra Stavanger2008

Mary Miller m.fl.: «Historien om et år»

300 sider

Sigrun Hodne tekst

- et upålitelig forsvarsskrift

Stavanger2008s bok Historien om et år er en på alle måter utradisjonell rapport. Boka er gjennomillustrert med flotte fotografier fra en rekke ulike 2008 arrangementer. Tekstene er satt opp på en måte som gjør dem lette og gode å lese, det er tydelig at redaksjonen har hatt dyktige designere med på laget.

«Vi ga et løfte om program og innhold til EU-kommisjonen i Brussel, og vi gjennomførte det vi lovet dem», sier en selvtilfreds direktør på rapportens første side. Og ingenting kan vel være bedre?

Boka omhandler alle sider ved 2008 prosjektet. Noe av det beste er den grundige gjennomgangen av gjestekompanienes arbeidsprosess og program. Her går forfatterne grundig til verks og forteller oss om bakgrunnen for de enkelte prosjektene, om gjennomføringen og om publikums reaksjoner. Rapporten skal også roses for en klar og oversiktelig tabell med tall og fakta knyttet til hvert enkelt arrangement.

Men man skal imidlertid ikke ha lest mange sidene før man oppdager at boka først og fremst er skrevet som et forsvarsskrift. Stavanger2008 føler seg urimelig kritisert og øyner en mulighet til å slå tilbake. Slik utdyper teksten et vedvarende problem som handler om dårlig kommunikasjon fra Stavanger2008 sin side.

Hvorfor er det nødvendig å være så bombastisk selvforherligende hvis alt er i sin skjønneste orden? Og hvorfor i alle dager ser direktøren seg tjent med å omtale lokale kunstnere og publikum på en nedverdigende måte? Se bare hva hun skriver: «Våre smakebiter på programmet presenterte en meny som nok var i overkant eksotisk for en region der den vanlige dietten var veletablert og hvor man forholdt seg relativt likegyldig overfor nye smaker (…) de fleste syntes å være ganske sløve og uinteresserte i å åpne øyne og ører» (46). Og videre: «Et prosjekt i visuell kunst klaget over å måtte undertegne en kontrakt. De satte nesa i været: kunstnere var hevet over slikt. For oss var dette en plage og vitnet om den verste typen stor fisk i liten dam mentalitet. Arbeidet med våre internasjonale ensembler var slående annerledes». (229) Her omtales både kunstnere og publikum som en gjeng med fehoder. Muligens oppfatter Mary Miller rogalendinger på dette viset, i så tilfelle er det ikke til å undres over at det oppsto en del samhandlingsproblemer under veis.

Men det er ikke bare publikum og kunstnerne som får passet påskrevet i denne boka, også pressen får så det monner: «På denne tiden viste den nasjonale norske pressen liten interesse. Ganske naturlig, siden deres hovedinformasjonskilde var vår lokale presse og dens lidenskap for å finne feil med organisasjonen» (232). Igjen og igjen viser den tidligere journalisten Mary Miller fram sitt manglende medietekke.

Sentrale mål for Stavanger2008 var å skape en europeisk hovedstad for gjestfrihet, dialog og gjensidig respekt. Historien om et år gjør det klart at dette målet ikke ble nådd. Direktørens stemme, slik vi så den før og i løpet av 2008, og slik vi nå ser den i denne boka, er både autoritær og monologisk. Det er sant som hun selv sier, hun hadde forpliktelser i forhold til Brussel, men hun har også hatt forpliktelser i forhold til det regionale planet. Når en rekke kunstnere fra ulike felt sier at de føler seg overkjørt og oversett holder det ikke at direktøren svarer med samme mynt. Som leder er det hun som har hatt hovedansvaret for å sette i gang og opprettholde en god samtale mellom alle involverte. Det har hun ikke fått til.

I den opprinnelige søknaden til Brussel ble det foreslått minst fem kunstneriske råd med ansvar for forskjellige kunstarter. Direktør Miller valgte imidlertid å kutte denne kvalitetssikringsinstansen og tok i stedet selv på seg rollen som garantist for kunstnerisk kvalitet. Dette er et valg som vitner om liten evne til å delegere, og som ytterligere forsterker bildet av en autoritær lederstil i organisasjonen.

Historien om et år viser oss minnebilder fra en rekke flotte kulturtilstelninger, men den viser oss også en direktør med sterke kulturimperialistiske trekk, en leder som har vært flinkere til å snakke enn til å lytte, og som dermed ikke har vært i stand til utvise den gjensidige respekten som hennes eget program så høylytt har proklamert at dette året skulle sette i fokus. Klart det må bli bråk av sånt.

publisert i SA 11. juli

Typisk kvinnelig

2009-08-16T16:52:00.004+02:00

I norsk dagligtale blir begrepet tabu gjerne brukt om et tema som alle i en kultur (eller en gruppe) er enige om at ikke skal omtales.

debattinnlegg SA 4. juli

Tabuer finnes selv i de mest liberale og avantgardistiske kretser, som for eksempel innenfor de feministiske miljøene ved norske og internasjonale universiteter. Miljøer som strides om mye og mangt, men som i all hovedsak er enige om at det ikke finnes noe typisk kvinnelig.

Men det gjør det jo - , noe to ganske nye bøker har vært med på å synliggjøre denne våren. De handler begge om kjønn og litteratur. Brit Bildøen tar med boka Litterær salong for seg et utvalg kvinnelige forfatterskap som hun mener har blitt viet for liten oppmerksomhet. Unn Conradi Andersen har skrevet boka Har vi henne nå, om hvordan media behandler kvinnelige forfatterskap. Begge bøkene tar utgangspunkt i litteraturen, men problemstillingene og utfordringene som reises angår de fleste samfunnsområder.

I innledningen til essaysamlingen Litterær salong (2009), kommer forfatter Brit Bildøen med noen interessante påstander, hun sier: «Den litterære smaken er i hovudsak maskulin, noko som pregar den offentlege samtalen om litteratur.» Og videre: «Det krev mot, kanskje overmot, å vere skrivande kvinne i eit klima der det som er skrive av kvinner , blir sett på som mindre viktig og interessant enn det som er skrive av menn.»

Spørsmålet er om det kvinner skriver blir oppfattet som mindre interessant på grunn av forfatterens kjønn, eller på grunn av tekstens innhold og form. Hvis det første er tilfelle, altså hvis forfatterens kjønn er avgjørende for hvordan leseren liker boka, kan problemet løses ved at alle kvinner skriver bøker under mannlig psevdonym, eller enda bedre, at alle forfattere går i gang med å benytte seg av nummer i stedet for navn. Men hvis det er formen og innholdet som er problemet – se da står vi ovenfor en ganske annen utfordring.

I akademia er enigheten stor om at kvinner diskrimineres i forhold til menn, men viljen er liten til å diskutere om det finnes noe spesifikt kvinnelig. Jeg vil sågar hevde at begrepene kvinnelighet og femininitet er tabubelagte begreper. Kanskje ikke så underlig i en kultur som er så opptatt av det unike individet som vår. «Det finnes ikke noe typisk kvinnelig» har i lang tid vært feminismens slogan, og så har den rast videre for å ta seg av spørsmål som har med alle mulige former for seksuelle legninger å gjøre, muligens for å samle bevis på at det typisk kvinnelige ikke eksisterer. Men i andre deler av virkeligheten, i arbeids- og hverdagslivet for eksempel, der lever tradisjonelle kjønnsroller fortsatt videre. For ingen annen faktor enn kjønn synes å kunne forklare hvorfor kvinner aldri klarer å komme på høyde med menn når det gjelder lønn og pensjon. Det er altså ikke bare slik at den litteraturen vi kvinner skriver er uinteressant og uviktig, vi er rett og slett annenrangs borgere – hvordan skal samfunnet ellers kunne forsvare at vi får så lite igjen for innsatsen vår. (Husk at det fremdeles er slik at kvinner kun tjener ¾ av menn med lik utdanning).

Min påstand er at kvinner kan betegnes som en gruppe, ikke av identiske individer, men av individer som på en rekke områder har langt mer til felles med hverandre enn det de har med menn. Hvis det er sant som Bildøen hevder, at den maskuline smaken dominerer, må det finnes en feminin smak, og kanskje også en feminin kunst og litteratur, som undertrykkes. Men hvordan denne smaken er, og hvordan denne kunsten ser ut, se det er kan vi ikke vite før noen av oss våger, på tross av all verdens tabuer, på tross av en overhengende fare for å bli stemplet som reaksjonære, å innrømmer at det finnes forskjeller mellom kvinner og menn.

Det er typisk kvinnelig å velge en dårlig betalt omsorgsjobb framfor en godt betalt stilling i det private næringslivet. Det er typisk kvinnelig å skrive gode bøker som settes på sidelinjen i det offentlige ordskiftet. Det er typisk kvinnelig å ta på seg skylden for at en selv undertrykkes og dermed nekte for at kjønnsdiskriminering fremdeles er et strukturelt problem i samfunnet vårt. Det er typisk kvinnelig å trekke seg tilbake i skyggen for å gi en mann plass i rampelyset.

I boka Har vi henne nå (2009) siterer Unn Conradi Andersen en tidligere kulturredaktør som i en debatt om litterær kvalitet hevdet: «… om det virkelig skal rokkes ved maktforholdet i litteraturlivet (dvs. om kvinner og menn skal få lik makt), må en del kvinner antagelig skrive andre bøker». Kan han virkelig i fullt alvor mene at kvinner må bli som menn for å bli sett, hørt og lest i vårt såkalt likestilte samfunn?

Det finnes forskjeller kjønnene i mellom, og så lenge verden fortsetter å være inndelt i kjønnskategorier gjør vi lurt i å innrømme deres eksistens – for hvordan skal vi ellers klare å gripe fatt i den systematiske diskrimineringen som kvinner utsettes for i litteraturen, i arbeidslivet og på en rekke andre samfunnsområder?

Glassmesteren

2009-07-05T12:32:00.004+02:00

Obrestad fyr, Peter Sutton

Til 13. september

publisert i SA juni 2009

En serie med glassmalerier skaper lys og liv i kjelleren på Obrestad fyr

Obrestad fyr har siden 2006 fungert som fyrmuseum. En permanent utstilling forteller om byggingen av fyret, om hverdagslivet der og om soldatlivet under 2. verdenskrig. I tillegg til rikelig med billeddokumentasjon inneholder første etasje også et maskinrom som er åpent for publikum. Dette bygget, som er utført i tung granitt, danner rammen for glasskunstner Peter Suttons sommerutstilling på Obrestad.

Fyret kan på ingen måte sies å være et perfekt kunstgalleri, men det synes ikke å plage Sutton, som har klart å utnytte byggets utfordringer på en svært fin måte.

Suttons materiale er farget glass. Han starter med å påføre farger og mønster på en stor, plan glassflate. Deretter skjærer han glasset opp i smale remser. Disse remsene plasseres så på høykant mot en bakvegg, slik at det skapes et tredimensjonalt bilde. I noen av arbeidene er glasset montert på en malt bakgrunn, i andre arbeider plasseres glasset direkte på veggen i rommet. I alle tilfellene handler det om å synliggjøre lys, lys som skaper rom. Suttons bilder forandrer seg etter som betrakteren beveger seg rundt i rommet. Et og samme bilde kan for eksempel se rødt ut fra høyre og grønt ut fra venstre. Betrakterens perspektiv gjenskaper verket på forskjellige måter.

Glassmalerier, gjerne i form av store fortellende bilder, er en sentral del av kirkearkitekturen. Sutton er tydelig inspirert av tradisjonen, men trekker bildene sine i en annen retning enn den typiske kirkekunsten. Suttons arbeider eksperimenter med lys, farge og rom, og viser oss hvordan våre egne bevegelser er med på å forme verket. Det er altså ikke, som i kirkekunsten, et innhold eller budskap som skal formidles. I den grad vi kan gjenfinne noen form for tematikk i Suttons abstrakte bilder kan denne først og fremst knyttes til fyrets oppgave og funksjon.

De fleste glassmalerier inngår i større arkitektoniske prosjekter, det er derfor ekstra interessant å se at kunstformen også kan brukes og fungere i liten skala.

I lånte klær

2009-07-05T12:22:00.003+02:00

Kunstsenteret, Stavanger bibliotek (Sølvberget) og Tou Scene

Maria Manuela Rodrigues

Til 28. juni

publisert i SA 5. juni 2009

En eksemplarisk illustrasjon av begrepet relasjonell kunst

Relasjonell estetikk og relasjonell kunst har lenge vært noen av de hoteste begrepene innenfor samtidskunsten. Relasjonell kunst er kunst som springer ut fra mellommenneskelige relasjoner og sosiale situasjoner heller enn kunstnerens private virkelighet. Et relasjonelt kunstverk skaper en sosial hendelse hvor mennesker kommer sammen for å delta i en felles aktivitet. Retningens teoretiske far, franskmannen Nicholas Bourriaud, hevder at den relasjonelle kunsten ikke, som tidligere tiders kunst, er interessert i å skape utopiske virkeligheter, men snarere forsøker å være en modell for sosiale handlinger innenfor en faktisk eksisterende virkelighet som vi alle er en del av. Innenfor den relasjonelle kunsten forstås publikum som et samfunn, og kunstverket som et møte mellom dette samfunnet og det kunstnerisk objektet.

Et viktig punkt i den relasjonelle estetikken er at publikum ikke er kunstkonsumenter, men medskapere i kunstverket. Publikum gis en aktiv og avgjørende betydning i kunstproduksjonen. Et relasjonelt kunstverk er ikke en salgsvare men en sosial happening.

Maria Manuela Rodrigues’ utstillinger «GIVEMEMORE», som er plassert rundt om i Stavanger, tilfredsstiller i høyeste grad den relasjonelle estetikkens krav. Rodrigues prosjekt handler om klær, om brukte og omsydde klær som kan lånes av hvem som helst så lenge låneren leverer klesplagget tilbake i god stand, klart for nytt lån. Rodrigues’ kunst blir først realisert i det publikum blir en del av verket og tar på seg de lånte klærne.

Men fellesskapsopplevelsen som skapes gjennom låneprosessen er bare et aspekt ved Rodrigues’ prosjekt, for prosjektet hennes oppmuntrer også til refleksjoner over forbruk, gjenbruk, eiertrang, mote, skjønnhet og ansvar. Klærne hun tilbyr er alle av det masseproduserte slaget, men fordi Maria Manuela Rodrigues har tilført hvert enkelt plagg noen nye sømmer eller en liten applikasjon, er de alle på enkle måter omskapt til svært personlige og helt unike klesplagg. Slik oppmuntrer hun lånerne til også selv å sette sitt personlig preg på verden.

I utstillingen på Nytorget finnes dessuten en symaskin og noen gode veiledere som kan hjelpe publikum med å sy sine helt egne plagg fra bunnen av.

Den relasjonelle kunsten har blitt kritisert for å være for positiv og optimistisk, for å ha for stor tiltro til menneskers mulighet til å forandre verden gjennom kunstneriske sammenkomster. Og fordi den relasjonelle kunsten er grunnleggende antiautoritær er det slett ikke sikkert at publikum agerer etter kunstnerens intensjoner, for kunstneren kan aldri gå inn å overstyre den sosiale settingen som verket skaper.

En rekke av de relasjonelle verkene som har blitt realisert de siste årene har vært for smale eller outrerte til å nå ut til et bredt publikum, dette gjelder imidlertid ikke for Roderigues prosjekt, hennes kunst er enkel og liketil og er faktisk av et slag som gjør at enhver kleskonsument kan delta i verket. Betyr det dermed at vi, samfunnet av deltakere som er med på å realisere dette verket, er med på å forandre verden? Ikke nødvendigvis, men vi er med på å skape et kunstverk som kan fungere som en modell for videre handlinger.

MaiBlues

2009-07-05T12:13:00.007+02:00

Simon Wågsholms malerier formidler en mollstemt ensomhet.

publisert i SA 9 mai 2009

Ålesunderen Simon Wågsholm er valgt ut til å være årets Maijazzkunsnter. I utstillingen i Kunstgalleriet på Madlaveien viser han først og fremst malerier, men likevel er det en merkverdig lydinstallasjon i et lite rom i galleriets andre etasje som gjør størst inntrykk.

På gulvet i det lille rommet er det plassert en rekke små høytalere, ut fra disse strømmer underlige lyder; det kan minne om musikk, men mer om atmosfærisk klang - som lyder fra et ennå uoppdaget sted. Lydverket gir Wågsholms bilder en fin ramme, ja faktisk er det som om lydinstallasjonen er med på å spisse de visuelle inntrykkene, gjøre dem mer tydelige for oss. Og det er ingen tvil om at Wågsholms bilder har godt av å strammes litt opp.

Wågsholms malerier er figurative på en abstrakt måte. Det vil si at han maler gjenkjennelige objekter, som regel en eller flere menneskefigurer, inn i et ørkenaktig goldt og pregløst landskap. Små og store sirkler går igjen i bildene, noen ganger minner de om snøballer, andre ganger om planeter, deres funksjon er til en viss grad å bryter med malerienes mer realistiske sider. De svevende geometriske formene peker mot en metafysisk virkelighet bak eller utenfor menneskets konkrete hverdag.

Tematisk er det en typisk moderne problematikk som undersøkes i Wågsholms bilder. Det ensomme mennesket, kastet inn i verden, er en gjennomgangsskikkelse. Vi har sett ham nokså ofte i det siste århundres kunst. Det ensomme mennesket er en mann løsrevet fra et hvert kommunikativt felleskap. En forlatt vandrer i en dyster verden tømt for mening, overskudd, humor og lek. Når han karikeres framtrer han gjerne som en lett patetisk og selvmedlidende skikkelse.

Wågsholms bilder minner om arbeidene til den ti år eldre kunstneren Kenneth Blom. Og som Blom strever også Wågsholm med å gi maleriene sine tilstrekkelig med innholdsmessig vilje og uttrykksmessig originalitet. Flatebehandlingen og teknikken er bedre enn hos Blom, men likevel ikke alltid helt på topp. Enn så lenge reddes han av lydverket i andre etasje.